Fra Hellestø til Fuglingene på andre juledag.

Juletur i sjøkanten.

Selvsagt er jeg opptatt av været. Det blir en del sjekking av YR før en tur, og med ekstremvarsel omtrent annen hver dag, så blir det å vurdere hvor turen bør gå i forhold til været.

Andre juledag var det varslet glatte veier – ekstremt glatte veier. Utenfor på stikkveien inne på byggefeltet var det skøyteis – tidlig på morgenen.

Oppe i høyden ville det antakelig være is og glatt mye lengre en nede ved sjøen. Det fikk bli en strandtur denne dagen også. Jeg vet at folk har kommet seg opp på de nærmeste toppen uten problemer, men etter som årene går blir jeg mer og mer betenkt på å begi meg ut på is. Selv på flat mark.

Jeg lurte på om jeg skulle ta ut på en langtur denne dagen. Tanken var å gå fra Hellestø til Orre. En tur på omtrent 15 kilometer. I følge værmeldingen ville det i så fall bli en tur med vinden i ryggen og sola – om den viste seg – i ansiktet.

Problemet med den turen, er at den krever bil i begge ender, og bestyrerinnen var opptatt med å stelle i stand til familiemiddag – hvor jeg helst burde ta i et tak...

En god erstatning ville være å gå sørover og så snu når det måtte passe. Da ville det i hvert fall bli noe motvind. Med ned mot null grader og vind på seks-syv m/sek, kunne det lett bli kaldt.

I tillegg til litt vind, mente yr det også lett kunne komme litt nedbør sånn inne i mellom. Det var snakk om litt sol, men da jeg tok ut var det overskyet.

Det ble en tur med mye vær. På parkeringsplassen var det kaldt i vinden. Jeg tok ut i full fart for å få opp varmen. Nede på Hellestøstranden fikk jeg vinden inn fra siden og det tok heldigvis ikke lang tid før jeg ble noenlunde varm.

Det var andre på tur denne dagen. De fleste godt innpakket. Det var bare så vidt nesetippen viste hos noen. Det var dagen for vanter og skikkelig lue. Jeg hadde på vinterlue, med god skygge. Det var jeg glad for da jeg kom ut på Borestranden og fikk vind og hagel på meg- som slo i jakken.

Det ble blanding av hagel og regn en stund. Siden jeg stor sett hadde det bakfra, var det ikke noe problem. Vanligvis «oppfører» sjøen seg og gjør det mulig å gå nesten helt nede i sjøkanten. Denne dagen gikk det hvitt ute i sjøen og det var skikkelige bølger.

Et par ganger kom det en mye større bølge og slo oppover stranden – mye lengre enn nesten alle andre bølger. Det ble en kort sprint for å unngå våte sko. En opplevelse for meg som så avgjort ikke har sprintet på noen år.

På vei nordover mot Bore, dukket det opp en regnbue på himmelen. Det var sol en plass, bare ikke der jeg gikk. Litt lengre mot Sele dundret det. Torden oppe i nord.

Været på det siste stykket innover mot Hellestøstranden, slo virkelig til. Det kom først hagel igjen, også denne gang gikk det etterhvert over til regn, men denne gangen skikkelig regn. Det rant av jakken, og siden jeg gikk med lave sko, ble jeg også våt i skoene.

Nå tar det meste slutt etter hvert og været bedret seg da jeg sto ved bilen. Turen denne dagen var på omtrent 15 kilometer, og jeg hadde brukt litt mindre tid en på de tidligere tilsvarende turer.

Det ble en grei treningstur. Vi får nok mange like lange turer på Grand Canaria i februar. Det er greit å være forberedt.