Fra Hellestø og sørover med broderen

I flott vintervær.

Det kalde og flotte vinterværet bare fortsetter. Det er vanskelig å sitte inne og se på praktfullt turvær. Det er ned mot 4-5 kuldegrader og nesten ikke vind. Mot sola og i god fart blir det likevel varmt nokk til at svetten kommer fram.

Siste turen var en langtur på tre og en halv time, og selv om det er forholdsvis flatt mellom Hå og Varhaug så er turen likevel en utfordring.

Med en dags hvile var jeg egentlig klar for å ta ut på nok en litt lengre tur, og siden det fortsatt var snø og is, ville det også bli en tur i sjøkanten. Vi gamle travere, holder oss unna glatte og vanskelige partier. Balansen er ikke hva den engang var, og selv en liten tue kan velte gamle folk.

Nå dukket det opp en liten hindring, jeg fikk ordre om å kjøre barnebarn. Thor skulle hentes litt over to, og det gjorde at alle planer om en skikkelig langtur måtte legges på hylla. Det fikk bli en vanlig to-timers tur.

Nå viste det seg at broderen også hadde tenkt seg på tur denne dagen. Han mener fortsatt at formen ikke er god nok for å følge meg på mine «langturer» men ville gjerne være med.

Vi ble enige om å treffes på Hellestø og vandre med freidig mot sørover. Enten til broderen mente det ville være langt nok å gå tilbake, eller til jeg måtte snu for å kunne gjøre mine plikter denne dagen.

Det var en god del folk på parkeringsplassen. Denne dagen var det ikke mange som ville surfe. Til det var det antakelig ikke store nok bølger. Mange dager med østavind har lagt sjøen flat.

Med frost om natten, var sanden har, og uten bølger var stranden bred. Det var gode forhold for en rask spasertur. Siden det var kaldt om morgenen, ble det til at vi startet i bra tempo for å få opp varmen.

Uten bakker ble kondisjonen ikke spesielt utfordret, og det ble til at vi hold det høye tempo utover mot Sele, og selv om det ble litt roligere tempo langs elva og over brua, så¨ble det igjen bra tempo på Borestranden.

Etter en stund sørover på Borestranden, som er nesten 3 kilometer, måtte jeg sjekke tiden, og vi hadde alt vært på tur litt over en time. Det var på tide å snu.

Farten nordover ble ikke mye lavere enn på veien mot Bore. Det bar kjapt til elvemunningen og opp til brua og tilbake til Sele havn.

Med sola bakfra og den lille trekken delvis mot oss ble det kaldt i skyggen, og det var ikke noen grunn til å dempe farten. Vi kom oss greit til Hellestøstranden, som nok virket litt lengre enn da vi tok ut i starten av turen.

Ved bilene sjekket vi telefonene og tur appene. Vi hadde gått over ti kilometer på litt mer enn to timer. Det vil si minst 5 kilometer i timene, og for oss gamlinger virker det som god fart. (Det må og legges til av vi også går med sekk, selv om vekta av sekken ikke er allverdens.)

Vi var begge enige om at det hadde vært en fin tur, men etter mange dager og mange turer på flate stranden, savner vi muligheten til å komme opp i høyden og få litt bakketrening.