En helt vanlig tur fra Bore til Reve - og tilbake.

Tre dager på rad med "korte" turer.

Det blir noen turer i nærområdet nå på vinteren. Med de fleste stiene dekket av snø og is, blir det til at jeg foretrekker å gå i sjøkanten der snøen og isen ikke ligger like lenge og hvor det er naturlig strøing.

Da passer det med en nærtur. Helst rundt Gruda eller fra Sele. Disse nærturene ta normalt litt under halv-annen time. Og siden det er tur på god sti eller vei, så blir det 7-8 kilometer. Slike turer blir ikke med i loggen.

De to siste dagene har det blitt en runde rundt Gruda, men ikke den samme - «korte» - turen som jeg brukte tidligere. Turen er utvidet til at jeg tar mot Øksnevad og så til Klepp langs riksveien.

Første dagen ble det omtrent en mil på litt under to timer, gårsdagen ble det 12 kilometer på to og en halv time. Det blir ikke langt fra 6 kilometer i timen. Litt trist å tenke på at farten for marsjmerket var 6,67 kilometer i timen, men da med sekk på 12 kilo + gevær, og jeg klarte merket.

12 kilometer i god fart, betyr likevel at jeg kjenner det i beina om kvelden. Gjerne om morgenen etter også, om jeg kjenner etter. Noe jeg prøver å unngå.

Dagens tur måtte bli en strandtur. Været er fortsatt bra, med lite vind og temperatur rundt null. Det var bare et spørsmål om hvor jeg skulle starte.

Den nærmeste stranden er Bore, og fra parkeringsplassen ser er det mulig å gå nordover mot Sele eller sørover mot Reve. Det er selvsagt mulig å forlenge turen nordover og den sørover.

Denne dagen tenkte jeg å gå fra Bore til Reve havn. Dette er en tur Bestyrerinnen og jeg «fant» for bare noen ganske få år siden. Den gang var det nesten ikke sti og på grunn av dyr ute på marka, var det ikke mange som tok denne turen.

I forbindelse med Corona, gikk folk tur, og det ble mange som gikk fra Bore og sørover. De fleste snudde nok ved Fuglingene, men noen gikk videre. I dag er det god sti og lett å komme fram.

Med lite vind og rolige forhold, var det ikke mye bølger ute i sjøen denne dagen. Likevel var det surfere på plass ved Fuglingene. Det var antakelig ikke store utfordringen denne dagen, men det var likevel ganske mange ute i bølgene.

Første gang Bestyrerinnen og jeg gikk her, snudde vi et stykke før Reve. Da støtte vi på mye is i stien. Den gang – som nå – er is ikke kjekt, og noe jeg prøver å unngå. Denne dagen var det mer is i stien på samme plass, som første gang da vi snudde.

Det betød at jeg måtte ut i stranden med grus og rullestein. Det er greit å gå, men tar tid. Det ble ingen pause ved havnen. I selskap med andre blir det til at vi setter oss ned med te og kjeks, men alene så blir det en kjapp kikk og så videre tilbake.

Siden dette ikke er noen rundtur, men samme tur både fram og tilbake, så er det litt kjedelig å gå mot bilen. Det blir som oftest til at jeg går for å komme fram, og glemmer å se meg om for å beundre naturen.

Turen er ikke mer enn litt over ni kilometer, og er helt klart en «kort» tur. Denne dagen gikk det godt over to timer, men det var likevel en både kjekk og fin tur.