Vintertur i sjøkanten.

Snø og sjø.

Vinteren vil ikke helt slippe taket. Det er fortsatt hvitt i hagen og termometeret kommer så vidt over null midt på dagen. Veier og stier inne i landet er dekket med snø og is.

Heldigvis er det nesten uansett mulig å gå tur i sjøkanten, men etter mange - og lange – uker med vinter, kunne det virkelig passe med tur i skog og hei. Det ville ikke bli en slik tur denne dagen. Igjen måtte det bli en strandtur.

Fra morgenen av var det blå himmel, men sola kom ikke inn vinduet før over ti. Yr mente sola ville være framme stor sett hele dagen. Temperaturen vill fortsatt ligge rundt null. Det ville antakelig være greit å gå på sandstranden. Den ville antakelig være hard.

Siden broderen og jeg ikke fikk noen langtur sørover fra Hellestø sist, så ville det være greit å «forlenge» denne turen. Jeg har gått fra Hellestø til Reve havn og tilbake et par ganger, en skikkelig langtur, men denne gangen trodde jeg det ville holde med å snu ved Fuglingene.

For bare noe over et år siden snakket jeg med en kar om turer, og han sa han tok turen fra Hellestø til Fuglingene og tilbake noen ganger. Jeg syntes – den gangen – at det hørtes ut som en skikkelig langtur. Selvsagt ble det til at jeg prøvde meg på turen. I dag er det en helt vanlig tur med en «normal» lengde.

På Hellestø var det sol og kaldt. Mot sør var det mørke skyer, men forhåpentligvis ville de dra videre og jeg ville få sol på turen.

Det som overrasket mest var mengden av snø på stranden. Nå er vel ikke «mengde» rette ordet for et par centimeter, men det var likevel mer enn hjemme på plenen. Siden det stor sett var hard og fin sand under snøen gikk det greit sørover mot Svendsrudlå og skiltet som viser vei mot «Dødsstjernå».

Det var en stille og flott dag. Det var lite bølger ute i sjøen og ingen surfere denne dagen. Med sola nesten nede i horisonten virket det nesten som morgen, selv om klokka var godt over tolv.

Elva lå blank, og det gikk helt greit på Borestranden, selv om det ser uendelig langt ut, bort til Fuglingene. Til enden av sandstranden er det fire kilometer, mens det «bare» er 3 kilometer fra ånå til Fuglingene. (Som er noen skjær ute i sjøen)

3 kilometer i timen er god fart i fjellet og med bakker og dårlig sti. Ute på flate stranden, med gode forhold, er det for meg mulig å holde omtrent 6 kilometer i timen. Det er likevel en god halvtime å gå fra ånå til stien inn fra Fuglingene.

På vei sørover langs Boresanden, forsvant sola bak skyene. Det ble ganske kjapt «solnedgangslys» og nesten kveldsstemning. Nå er det lett å ta flotte bilder i solnedgang, men mine er tatt midt på dagen. (I fotoklubben i gamle dager, var det ti kroner i bot for å vise solnedgangsbilder,)

Helt tilbake ved Hellestø var sola borte bak skyene og det ble kaldt. Sjøen lå blå og mørk.

Turen hadde tatt nesten tre timer og det hadde vært en grei tur, men jeg savner bakkene etter hvert.