Skitur i Brekko

På ski helt i starten av vintersesongen.

Det er så vidt snø i hagen, og veiene er dekket med is og snø. Det er ikke nok til ski hjemme, men oppe i høyden er det omtrent 10 cm snø. Egentlig ikke nok for ski, men på vei er det akkurat nok.

Jeg har de siste åren omtrent ikke hatt ski på beine. Med snø i stiene i lavlandet, ville det passe bra å prøve skiene. Litt trening med ski, er ikke helt feil.

Det har ikke blitt turer inn til Blåfjellenden de siste årene. Jeg er ikke sikker på om det er helt riktig og forsvarlig å ta innover i snøhaugen alene i vinternatten. Alderen får ta skylden.

I følge mine notater har det ikke blitt mange skiturene helt i begynnelsen av desember, men Brekko har lagt ut på sin facebookside at det er nok snø i løypa. Ikke mer snø enn at det ble anbefalt å ikke bruke de beste skiene.

En skitur ville passe bedre enn en ny tur i sjøkanten. Spørsmålet var bare om jeg fortsatt var i stand til å komme meg rundt i Brekko.

Hjemme var det så vidt kuldegrader. Termometeret utenfor kjøkkenvinduet viste rett over null, men bilene var kald. Oppover mot Madland, forbi kirka viste termometeret i bilen minus 8 kalde grader.

Mandag var nok en mye bedre dag å ta turen til Brekko enn søndagen. Det ville være færre folk som kunne sjekke ut mine manglende skiferdigheter.

Slik det så ut på parkeringsplassen og i løypa, må det ha vært ganske mange folk på søndagen, men fortsatt var det – så vidt – spor ¨gå i.

Forrige gang jeg var på ski var det nesten varmegrader, og den gamle skismøringen hang fortsatt på skiene. Denne dagen var det kaldt, og jeg hadde på smurning som passet for temperaturen. Av en eller annen ble det rett. Skiene hang i bakkene og jeg hadde glid på flaten.

Den første runden hadde jeg sekken på ryggen. Det ble ikke lettere å holde balansen med vekt på ryggen, og den første bakken nedover ble det ploging – bakken var ikke bratt....

Etter en liten runde var jeg ikke sikker på hvor lang skituren ville bli. Hvor lang må turen egentlig være for å være en skitur? Tilbake på parkeringsplassen etter en halvtime, ble det til at jeg heiv sekken i bilen og tok fatt på nok en runde.

Det måtte holde med tre runder, da kunne jeg kjenne det i beina. Jeg var ikke vandt med ski. En liten pause gjorde det mulig å ta nok en runde. Nesten 2 timer med ski på beina er offisielt en skitur.

Det gikk selvsagt lettere etterhvert. Det ble til at jeg slapp meg litt løs i bakkene og sto på ski stede for å ploge. Turen ble litt kjekkere av slikt.

Jeg fikk faktisk anledning til å se meg om og få med meg den flotte dagen. Nå går mesteparten av lysløypa i Brekko inne i skogen, men enkelte plasser er det litt åpent. Her var det lav sol og blå himmel, men kaldt var det. Jeg kunne kjenne i ansiktet at det nok var kaldere enn det jeg er vant med.