Bynuten både lørdag og søndag 3. og 4. november

Bynuten to dager på rad.

Etter en litt mislykket tur på fredagen, måtte det bli en vintertur på lørdagen. Værmeldingen var ikke den aller beste, men det var ikke lovet mye regn.

Jeg salte fort opp om morgenen, og var av gårde ikke lenge over 10.  Det var fuktig, og noen få dråper på ruta innover. På parkeringsplassen var det en bil. Og folkene i den, møtte jeg i toppen av første bakken. De på vei ned, jeg på vei opp.

Jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro. Tempoet oppover ble forholdsvis rolig. Det var selvsagt ikke spor i sorpa etter folk. Det var litt is nesten helt nede, og jeg gikk å lurte på når jeg ville møteisen skikkelig. Det var overhodet ingen problemer til over fossen. Fra fossen og opp ble det mer og mer is og snø, og det tok litt tid å finne rette veien. Over kanten var det enkelte glaserte steiner og det ble å ta det rolig å sikre.

Øverst var det dekke av is og snø. Jeg så jo at isen var gammel, og at det burde tine, men likevel ble det til at jeg gikk å sjekket om det frøys på.

Det kom en skikkelig bøye med snø på toppen. Jeg gikk ut til varden, snudde og fortsatte tilbake. På tilbakeveien fikk jeg snøen rett i mot, men den gikk fort over i regn/sludd. Det var tydelig at det hadde minket på isen da jeg kom ned mot Svartdalen.  Jeg tok en liten drikkepause helt nede ved vannet. Jeg burde nok ha stoppet før, men….

Jeg møtte en kar ved fossen, og et par nede ved vannet. Da jeg møtte nok et par tillot jeg meg å spørre om de hadde greie på når det ble mørkt.

Siden jeg hadde tatt det med ro oppover hadde jeg ikke problemer med nedturen, og var frisk i beina.

Det var 4 biler på parkeringsplassen

Søndagen ble det samme turen.

Men da i selskap med broderen. Vi startet innover litt senere enn sommertid. Det var fint vær, og meldingen var heller ikke gal. Da vi kom til parkeringsplassen var det alt 10 biler, og vi så folk oppe i bakken. De paret vi så i bakken tok vi ikke igjen før helt på toppen, og nedover hadde vi følge hele turen.

På parkeringsplassen var det også en hel gjeng som holdt på å ”sale opp”. Det var antakelig ”Turgjengen” men vi spurte ikke. Disse traff vi igjen på andre siden av øverste tjønnet. Jeg hadde regnet med å treffe disse rett over fossen. Et lite avvik mot beregnet, men ikke mye.

Det var sorpet og glatt. På vei ned, etter at gjengen var passert, ble det mye mer sorpe i stien, og glatt.

Øverst fikk vi også denne dagen litt nedbør, men jakken kom av rett under fossen, og det var ikke nødvendig å ta den på resten av turen. 
Vi møtte en del folk på vei oppover, og rett før vi kom ned til vannet møtte vi en hel familie. De ble litt overrasket over at det var så lang opp. Nesten nede møtte vi også et utenlandsk par. På spørsmål om de viste når det ble mørkt, så var de i utgangspunktet ikke helt med.  Jeg tror ikke de kom opp den dagen.

Det var 17 biler da vi kom ned.