Dette var en av dagene jeg ble sittende hjemme å kikke ut av vinduet – med litt uvilje mot å gå ut.
Det regnet.
Og det fortsatte ut over dagen .
Det pleier å være en gjeng fra Norske Redningshunder på Dale lørdagsmorgenene, men denne lørdagen var det tomt på parkeringsplassen. Det kom riktignok en bil i det jeg startet, men det var ikke spor utover langs sjøen.
Det var temmelig vått i stien, men mindre vann enn det var forrige lørdag. Ett stykke ute langs sjøen for det opp en orrhøne. Den fløy ikke langt og landet bare noen få meter fra stien. Det var selvsagt umulig å få øye på fjærkreet inne i skogen.
Nesten nye ALFA Walk King er ingen god ide på vått fjell. De henger ikke like godt som gamle walk king sko. Men de holder tørt. Denne gangen var det viktigere å holde seg tørr enn å gå fort.
Det gikk sent.
Opp bakken fra Bymarka gikk det trått. Som forrige uke kom pulsen fort høyt opp, og det ble å ta det med ro. Jeg skylder på alderen.
På toppen fikk jeg været i mot. Det blåste kraftig, og regnet ga seg ikke. Det står heldigvis ikke lenge på. Over kanten måtte jeg ta i for å komme fremover. Nedover mot Dalevann ble det å gå i bekken.
Da jeg kom hjem var sokkene våte oppe på toppen, men helt tørre nede i skoen. Vannet har nok kommet inn ovenefra . Ingen spor og ingen folk.
Jeg møtte en kar rett før flaten mot parkeringsplassen, og det var et par biler parkert.
Turen må få betegnelsen ”treningstur”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar