På Blåfjellenden.
Også i år fikk jeg oppleve påsken på Blåfjellenden. Det må være 15. eller 16. året vi feirer påsken på hytta. Og det er like kjekt nå som første gang.
Turen inn er tung. Det blir alltid en del ekstra i sekken. Selv om Inge Marton kommer inn med mat og (ikke minst…) drikke, så blir det en del ekstra, sånn for sikkerhets skyld.
Som vanlig var det masse folk nede i Hunnedalen. Vi traff også kjentfolk, og fikk en liten prat rundt komlene på skjærtorsdag.
Vi går opp bakkene.
En del folk kikker litt underlig på oss som bærer skiene opp Olelia, men det er enklest, og ikke minst lettest. Innover mot Kringlekveven blir det færre og færre folk, og over kanten mot Leitevann er vi - som vanlig - helt alene. Føret kan kun beskrives som betong, og det gikk lett nedover mot dalen, med skia i hendene.
Inne på hytta fikk vi installert oss, og ryddet opp i en del småting.
Jeg gikk ned til bekken for å forsøke å finne vann. Det så håpløst ut – selv om noen gjester klarte det på torsdagen. Vi smeltet snø.
Påsken gikk fort dette året. Det ble ikke mye tid til å kjede seg. Det var gjester alle nettene, selv om de tok inn på annekset en dag.
Det var to polakker som kom fra Flørli, på truger. De hadde brukt 10 timer og var utkjørt. Planen var å gå ned Fidjadalen, fortsatt på truger, dagen etter. Og de startet med friskt mot.
Det blir antakelig en tung tur. Men været var bra, og de var godt utstyrt med isøks og brodder, så de burde komme frem.
Lørdag var det hjemtur. Fortsatt samme fantastiske været, og nesten ikke vind. Det var ned mot 10 blå om morgenen, og knall hardt.
Bestyrerinnen gikk på feller opp bakken. Jeg gikk på beina. Vi hadde følge med en gjest et stykke. Han gikk fortere enn oss og vi så så vidt snurten av ham i det vi kom opp i toppen av bakken over Kringlekveven.
Nede i Hunnedalen var det begynt å komme en god del folk, men parkeringsplassen var langt fra full.
Den beste påsken så langt var over, litt trist – jeg kunne godt ha tatt noen flere dager på Blåfjellenden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar