Lifjell søndag 14. april.

Vind

Det var meldt vind og regn. I slikt vær er det egentlig bare Lifjell som gjelder.  Her ligger stien forholdsvis beskyttet mot vind fra både øst og sør.

Jeg snakket med broderen, og vi ble for enige om at det ville passe med en tur rundt Lifjellet.  Bernt ringte noe senere og hev seg på turen.

Med en værmelding som spådde opp mot 20 ms – kuling, så ble det litt snakk om turen 0g været i bilen på vei til Dale.  Der var det ikke mange bilene. Men – heldigvis – regnet som var meldt holdt seg vekke til vi kom ut mot Bymarka.  Vi tok nede i skogen, og selv om vi hørte vinden var det først over berget før kjettingen vi for alvor fikk kjenne den. Her ble det litt vanskelig å holde seg oppreist over kanten. Det var tørt og fint og lett å gå de fleste steder. Myrene nede ved sjøen begynner å tine, slik at det var kommet litt sope enkelte plasser. Heldigvis var det tørt – regnet som var meldt hold seg borte og over svabergene ble det derfor enkelt.  Ved henget ut mot Bymarka gikk vi på to personer i treningstøy. De hadde ikke gått rundt, men snudd opp i bakken der skogen tok slutt. De mente det blåste for mye. Vi så ikke mørkt på turen over toppen, den umerkede stien går godt beskyttet nettopp mot vind fra sør og øst. Det hadde minket på isen i henget, og det var stort sett ikke is i stien lenger.

Fra bunnen av bakken opp av Bymarka fikk vi regn på oss. Det var på med jakken . Vi fikk noe vind på oss oppe over tregrensen, men kjente det skikkelig først i det vi skulle de siste metrene mot huset. Øverst var det å kneppe igjen alle åpninger. Jeg måtte ned på kne en plass, og Bernt påsto at broderen blåste av gårde uten kontakt med bakken et lite stykke. Det ble vanskelig å finne le bak huset, og selvsagt ikke en kjeft å se.

Men det var spor i sorpa, så noen hadde tatt turen opp fra Dale.  Vi møtte ikke mange. Nedover fra Dalevann var det kjekt å gå. Ingen vind og tålig bra temperatur gir gode forhold. På tross av vinden, som ikke var ekstrem, ble det så avgjort en fin tur.