Resasteinen, Lifjell, Bymarka. Lørdag 13. april 2013.

Endelig en skikkelig fjelltur.

For litt over et år siden tok jeg samme turen, og det er ikke store endringen som skal til for at jeg kunne kopiere fjorårets rapport.

Litt is selv helt ned, og en god del oppover. Det var meldt om sol, men det ble bare noen solgløtt inne i mellom.

Turen rundt Resasteinen og til Lifjell er i grunnen en lang tur. Den ville nok ha fått 6 til 7 timer av STF. Og det passer godt å ta en langtur sånn litt i starten av sesongen.  Etter mange ”småturer” rundt Lifjell, og hvor det etter hvert begynner å gå greit, var det litt spennende å teste formen på en langtur. Det gjenstår helt klart en del på å få formen opp til ønsket nivå. Jeg tror det er noen år for sent…

Jeg husker at jeg tidligere som oftest stoppet på demningen og hadde en liten pause. Det var ikke nødvendig i år, så selv om det muligens går litt ”sakte i bakken”, så blir likevel formen bedre med trening. Jeg har som oftest truffet noen på turene over fjellet fra Resasteinen og ned til Dalevannet. I år så jeg ikke et menneske. Først helt opp i toppen av bakken over Dalevann, traff jeg en kar. Oppe ved senderen var det selvsagt en god del folk.

Fra toppen av Skjørestadfjellet er det lett å se senderen på Li, og fra Lifjellet er det lett å ta ut Jødestadfjellet. Det er litt avstand og ikke minst opp og ned mellom disse toppene.

 Denne gangen ble det en stopp på toppen av Lifjell. Jeg hadde ikke reknet med å treffe særlig mange andre, men i henget helt nord, kom det i mot meg en hel gjeng. Det var en hel familie på tur. Tydeligvis engelske. Jeg hadde en liten drøs, og fikk forklart at det er kort avstand til vei ved Bymarka. Jeg tror de alt hadde brukt god tid til der jeg traff de, og da var de langt fra halvveis.

Jeg lurte litt på å ta nede langs sjøen fra Revesdal, men valgte å gå opp bakken. Den er ikke blitt lettere med årene. Langsomt og i jevnt tempo er det som gjelder.  I bakken ned mot Dalebukta, traff jeg kjentfolk fra STF. For meg var turen omtrent over, men for Kjell var den så vidt begynt.