Blåfjell og Bjødnali i flott vær.

Broderen trenger trening.

Yr var klar på at det ville bli dårlig vær utover i uka. Varsel om ekstremvær kom senere, men selv med bare regn og vind som fremtidsutsikt, ville både broderen og jeg utnytte det gode turværet.

Enkelte ganger tar selv yr feil, Selv for været bare noen timer inn i fremtiden. Det skulle ikke bli dårlig vær, men sola var trygt plassert bak skyer – mente yr. Vi fikk sol, omtrent fra blå himmel, og skikkelig bra vær.

Nå var ikke alt like rosenrødt. Det hadde vært frost om natta, og med regn tidligere, kunne det bli is i stien. Litt avhengig av hvor vi la turen. Som alltid er det mange muligheter å velge blant.

Denne gangen, som så mange ganger denne vinteren, ønsket broderen en tur opp til Bjødnali. Broderen er litt opphengt i ruta over blåfjell. Den turen er omtrent like lang som den opp Urdådalen, men har en god del flere høydemeter.

Høydemeter er det vi trenger for å komme i form. Vi satset på bakken denne gangen. Nå var det mye mer is i stien enn det vi hadde ventet oss. Vi måtte ta ut i terrenget et par plasser for å komme fram.

For at turen skal få «godkjent» lengde må vi også oppom toppen. En avstikker fra stien på en del meter og høydemeter. Nedover dalsiden mot Urdådalen fikk vi igjen for frosten natten før. Her hadde det vært skygge, og myrsøkkene var frosset. Det var for en gang skyld enkelt å komme ned bakken.

Vi legger alltid turen oppom gården i Bjødnali. Det må til for at turen skal bli godkjent. Broderen har også et tre han må ta bilde av. Hver gang. Hva han bruker bildet til er jeg ikke sikker på.

Det var folk oppe ved gården. En enslig kar som var ute på samme tur som oss, bortsett fra at han hadde gått opp Urdådalen. Utenom denne karen traff vi ikke et menneske på hele turen.

Bakkene opp mot skaret over Sjelset ble tatt i god fart. Her ledet broderen ann igjen. Han mener han trenger trening og få få på plass kondisjonen så er det bakker som gjelder. Kondisjon for folk godt oppe i voksen alder?

Nedover mot Sjelset fikk vi trekken bakfra og sola i ansiktet. Det ble ennå kjekkere å være på tur. Vi lurte på pm det var så pass varm i sola at jakken kunne hives av. Det ble kaldt igjen før vi fikk bestemt oss.

Nede ved ånå den siste kilometeren mot bilen var det frost i bakken og varmt i sola. En riktig flott avslutning på en beskjeden tur.

Omtrent 8 kilometer og 2 timer ble fasiten denne dagen. Noe som får godkjent karakter fra oss begge. Ved bilen var det bare å takke for turen og sende en mer enn vennlig tanke til YR som denne dagen skjenket oss sol hele veien rundt – selv om varselet var litt annerledes.

Vi er snart tilbake.