En god runde fra Gramstad.

 Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten - og Dalsnuten.

Det har ikke regnet på en stund. I tillegg har det vært ganske bra temperatur. Flott turvær med andre ord. Fredag ville det bli adskillig kaldere, helst frost på natten. Ville det igjen bli vinterturer langs stranden?

Jeg gikk og kikket på termometret på morgenen. Kjøkkenvinduet står ganske beskyttet, og termometeret der viser ofte noen grader varmere enn det i virkeligheten er. Det viste 4 grader. Ville det være is i stien om jeg tok mor Gramstad for en tur i det området?

Hvor skulle truen gå, i så fall? Mange spørsmål, og få svar på kjøkkenet hjemme. Jeg bestemt meg for å kjøre til parkeringsplassen på Gramstad og så ta en avgjørelse der.

Det var sol, men ingen sommer. Heldigvis lå fjorden blank og det var meldt lite vind fredag. Fra Gramstad satte jeg kursen mot Paradisskaret og bakken opp mot Matisrudlå.

På vei mot sør og «Rindå» så jeg blank is på et par pytter. Det må ha vært frost på natte, men bare så vidt. Det ville antakelig ikke gi problemer oppover de bratte bakkene, siden det hadde vært tørt lenge.

Frosten laget ikke kvalm, men pusten var ikke like samarbeidsvillig. Det gikk trått oppover, og selv om jeg tok det med ro, ble det tungt. Ikke så for karen som kom opp bak meg. Det var omtrent lett jogg opp de bratteste kneikene.

Nå var han mer en 40 år yngre, så det gjorde muligens litt. Vi tok følge et stykke bortover mor Bjørndalsfjellet, og fikk en hyggelig samtale. Det er kjekt å treffe folk i fjellet, og ofte har vi så pass mye felles, at det blir kjekt.

Da jeg kom bor til Bjørndalsfjellet satt karen og hadde en pause. Han ville komme i form, og planla å ta turen rundt både Fjogstadnuten og Dalsnuten, sammen med Matisrudlå og Bjørndalsfjellet noen ganger i uka fremover.

På vei over den lille heia med Fjogstadnuten på toppen, måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle ta turen opp på toppen av Dalsnuten. Det ville bety et par kilometer ekstra, men en god del høydemeter.

Flott vær og bare en kort tur i kilometer – på tross av bakken opp mot Matisrudlå, gjorde at jeg tok opp om Dalsnuten.

Opp trappene mot nord gikk greit, og det er ikke menge meterne til den enkle stien i sør. Det var mye folk på toppen. Det tok ikke lang tid å ta noen bilder, sjekke om karene fra andre siden var på toppen, og så starte nedover.

Jeg går som oftest tilbake samme vei som jeg kom opp, og tar trappene i nord nedover også. Det er mindre folk på den siden og litt enklere å gå veien rundt Revholstjørn.

Det ble en skikkelig tur denne dagen. 4 topper, og ganske mange høydemeter. Turen er ikke veldig lang, og selv om min telefon snakker om over 12 kilometer, så er det antakelig bare rund en mil. Likevel en grei tur midt i uka.