Høgjærenrunden sammen med Bestyrerinnen og broderen.

Fortsatt vinter.

Etter å ha vært på tur hver dag i over en uke, lurte jeg på om det virkelig ville være bra for helsa å dra på tur denne fredagen. Bare et lite problem dukket opp. Yr melde dårlig vær på lørdagen og det kunne muligens være lurt å utsette «hviledagen».

Fredag var det et skikkelig bra vær. Nå var vinteren så vidt kommet tilbake. I hvert fall om nettene. Det var kuldegrader og det frøs is på alle pytter og tjern. Ville det også være is i stien om turen ble lagt inne i landet?.

Jeg nevnte så vidt for Bestyrerinnen at jeg håpet å få med Broderen på en tur rundt på Hørjæren. Hun hadde ikke andre planer, og ville gjerne på tur. I fint vær.

Broderen stillet også gjerne opp som turfølge denne dagen. Han hadde også tenkt på en tur ut fra Holmavatn, og vi ble enige om å møtes på parkeringsplassen. Fortsatt gjelder det restriksjoner for hvor mange....

Da vi startet hjemme var det noen varmegrader. Oppe i høyden slet kvikksølvet med å komme over i rød sone. Det var fortsatt frost i bakken og det tinte ikke mye i skyggen.

Litt uventet blåste det. Ikke mye, men en liten bris. Nok til at det så avgjort ble kaldt både på hendene i kjakene. Heldigvis var vi alle godt forberedt, og hadde vintertøy på.

Som alltid ble det varmt under jakken, og svetten kom piplende etter en halvtime eller så. Det var for kaldt til å hive av jakken, og med jakken på ble det varmt og vått. Det har vi prøvd før.

Denne gangen valgte vi å gå mot Synesvarden først. Av erfaring vet jeg at vi oppover bakkene får en god del ly for nordavind, og det var nettopp det vi hadde i mot oppover.

Med en kjølig vind i mot, var det Bestyrerinnen som bestemte tempo. Broderen og jeg hang bare med. Det var is et par plasser, men helt greit å komme fram. Og fram kom vi. Til toppen av Synesvarden gikk det som en lek.

Etter en liten pause på toppen, Bestyrerinnen holder på å samle poeng, og de er viktige å få med, bar det nedover mot Steinkjerringå. I bakkene mot sør hadde sola fått tak, og det øverste søle-laget hadde så vidt smeltet. Det ble viktig å unngå å tråkke i søla....

Som vanlig var det folk ved statuen. En hel gjeng hadde klatret opp på Steinkjerringå og nede sto andre og tok bilder.

Vi fortsatte mot bilen og Holmavatn. Det er denne delen av rundturen vi som oftest treffer mest folk. Så var det også denne gangen. Det var ikke så mange at det ble «trangt», men flere enn vanlig.

Rundturen er på omtrent 8 kilometer, og selv om det er flatt på Høgjæren så blir det noen bakker både opp og ned. En flott rundtur, som vi brukte omtrent to timer på.

Selv om turen ikke hadde vært lang, så kjente jeg det i beina. Lørdag ble «hviledag» selv om sola skinte et par timer på dagen. På etter middagen regnet det skikkelig.