Resasteinen fra Gramstad.

En flott runde.

Det ble bare en kjapp tur fra Sele til Hellestø på onsdag. Torsdag var det fortsatt godt vær, og da måtte det bli nok en tur. Yr mente det ville komme nedbør på fredag, så her var det bare å nytte de gode dagene. Selv om det hadde blitt tur hver dag de siste 6-7 dagene.

Selv med mange turer, og noen ganske bra lange, så hadde jeg lyst på nok en litt lengre tur. Helst ikke i sjøkanten. Det kunne passe med noen bakker. Lifjell hadde jeg gått for ikke så lenge siden.

Et par ganger har jeg startet fra Gramstad og gått forbi Dalsnuten og videre til Resasteinen. Så mot Dalevann og tilbake til bilen. Burde ikke det være en grei tur – siden været var bra.

Det var sol, men med frost på natten, var jeg ikke sikker på om det ville være brukbare forhold. Det vil si uten is og glatte bakker- spesielt nedover.

Jeg bestemte meg for å dra til Gramstad og prøve meg mot Resasteinen. Det var jo alltid mulig å snu. Selv om jeg ikke ofte har gjort nettopp det....

På Gramstad ventet en overraskelse. Det var flott vær og det er vinterferie, men trenger alle å dra til Gramstad? Det var nesen fullt på parkeringsplassen og mye folk både på vei mot Dalsnuten og Bjørndalsfjellet.

Siden jeg går veien mot Revholstjørn og ikke rett over markene mot Dalsnuten, blir det ikke den store trengselen. Det var noen voksne og unger på vei, men ikke mange.

Det hadde vært frost om natten. På vei mot Resasteinen var det is enkelte plasser, men greit å komme fram. Bakken opp ligger mot sør og der var det greit. På samme måte som bakken opp mot Matisrudlå, liker jeg heller ikke bakken opp mot Resasteinen. Denne gangen satt det en jente nederst, og det fikk meg inn på et spor som var enkelt å komme opp.

Det bar forbi steinen, hvor det satt en hel gjeng, og videre over Skjørestadfjellet og videre mot myra under Jødestadfjeller. Her tar jeg av den vanlige stien og går rundt i stede for over.

Det bestyr litt tråkking, men også denne gangen fant jeg en nesten usynlig sti og fulgte denne tilbake til den merkede stien. Selvsagt var det folk ved demningen ved Dalevann.

Det ble veien ned til Dale og bort til bakken opp mot Dalsnuten, Det er godt merket, og ikke vanskelig å finne fram. Øverst i bakken er det et stidele hvor det er mulig å gå mot Kvitemyr og Revholstjørn eller videre opp over mot Dalsnuten.

Jeg fulgte stien mot Dalsnuten, en ny sti for meg, mot stien til toppen av Dalsnuten. Det ble en liten diskusjon med meg selv om hva jeg skulle gjøre. Mot toppen eller tilbake til bilen.

Denne gangen la jeg turen opp til toppen. Det betydde en ekstra tur på 2-3 kilometer, for som vanlig gikk jeg rundt til stien på sørsiden og tilbake samme vei. Med andre ord ned trappene i nord.

Turen rundt Resasteinen hadde antakelig normalt tatt 2 1/2 time, med avstikkeren til topps av Dalsnuten ble det omtrent 3 timer.

Telefonen min påsto med styrke at jeg hadde gått 15 kilometer på disse tre timene. Det tror jeg ikke spesielt mye på. Jeg regner tur til rundt 12 kilometer, men med noen saftige høydemeter inne i blant.

En kjekk tur i flott vær selv om det var frost i bakken.