Med Bestyrerinnen på Høgjæren.

Fortsatt flekker med vinter.

Etter en kjapp og grei tur på mandag, lurte jeg på hva jeg skulle finne på tirsdag. Jeg hadde liksom gått de fleste enkle og greie turene. Skulle jeg forsøke meg på en av de litt lengre.

Jeg ble ening med meg selv om å ta turen fra Tovdal til Steinkjerringå. Ikke en riktig langtur, men en grei tur på omtrent 11-12 kilometer.

Bestyrerinnen hørte om planene, og kikket ut vinduet. Været var neset bra. Bare noen skyer enkelte plasser, og det så ut som omtrent vindstille. Hun bestemte seg kjapt for å bli med.

Planer er greit, men da vi kom opp ovenfor Undheim, og fikk se ganske mye snø, snudde vi kjapt på opplegget og kjørte til Holmavatn for å ta den tradisjonelle runden. Fra Holmavatn til Synesvarden og så til Steinkjerringå, så tilbake til bilen.

Selv med en avstikker til selve statuen er turen «bare» på omtrent 8 kilometer, men vil ta oss opp mot to timer. Det er god sti, men mesteparten går i terrenget. Turen går i lett terreng og bakkene (og det er bakker) er slake og greie å komme opp. 4 kilometer i timen er grei fart for Bestyrerinnen og meg.

Det var andre biler på parkeringsplassen, men merkelig få. Det har den siste tiden vært mye mer folk på tur enn tidligere. Denne dagen manglet turfolkene.

Det skulle vise seg å være mindre folk på tur enn bilene viste. Ved parkeringsplassen lå det en haug med planker, noen oppskåret i passe lengder. Andre ganske lange. Det var tydelig at noen holdt på å forbedre stien med å lage gangveier.

På en papp-plate var det oppfordring om å ta med noe av materialer ti minutter oppover stien mot Synesvarden. Heldigvis heiv jeg opp i sekken en del plank, omtrent så mange som jeg mente sekken ville tåle. Det ble omtrent 15 kilo på ryggen.

Jeg traff to av karene som jobbet. De var opptatt med bæring. Planken kom jo ikke på plass av seg selv. Mitt lille bidrag vart jo ikke mye.

Det viste seg at en av karene kjente meg igjen fra forrige gang jeg var med på bæring av plank her oppe. Virkelig flaks at jeg da hadde plank i sekken. Det var ikke lange strekket jeg bar, men siden Bestyrerinnen var med, gikk vi videre og ikke ned for å hente mer.

Selv om det ikke hadde vært frost hjemme på en stund, lå det igjen enkelte fenner på Høgjæren. Vi måtte krysse noen, og det var tydelig at andre hadde gått før oss. Dype og skitne spor.

Det ble ingen stopp på Synesvarden vi fortsatte nedover mot Steinkjerringå. Det ble kaldere da vi fikk vinden på oss. Selv om sola skinte og det var en del varmegrader – hjemme, så ble det kaldt.

Litt lengre ned og i le av trekken fikk vi en skikkelig vårtur, så lenge det varte. Ved Steinkjerringå traff vi to jenter, som også ville ta turen rundt, men i motsatt retning av oss.

Merkelig nok var det ingen andre ute på tur. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå, pleier det alltid å være andre. Selv med kuling og nedbør treffer vi vanligvis folk her.

Det ble nye fenner, men ellers en grei tur tilbake til bilene. To timer og tung sekk – et meget kort stykke.