Ristøl og Lauvlia fra Sælandsskogen, sammen med Einar.

En flott tur med godt selskap.

Det ble en lang runde rundt Gruda og Øksnevad på onsdagen. Planen for torsdag var å snakke med Einar, og høre om han kunne tenke seg å bli med på en tur til Ristøl og Lauvlia fra Sælandskogen.

Det var ingen som hadde møtt opp til det vanlige møtet på onsdagene, og det så derfor ut som om jeg ville bli alene på denne turen. På vei hjem stoppet Einar og plukket meg opp, og jeg fikk anledning til å spørre om han ville på tur.

Han hadde andre planer, men kunne godt tenke seg å bli med på denne turen – en annen gang. Hjemme ringte telefonen, Einar ville bli med likevel. Vi avtalte å ta ut klokka ti neste morgen. Virkelig flott.

Planen var å ta til Sælandsskogen, gå mot Bjødnali og så ta opp bakken mot Ristøl. Fra Ristøl over myrene til Lauvlia og videre til Skogen og tilbake til bilen. En god runde på godt over ti kilometer, antakelig nesten 12.

Vi var på parkeringsplassen før halv elleve, tidlig til å være meg, men Einar mente vi kunne ha startet enda tidligere. Det var en del andre biler på parkeringsplassen, men uten om et par stykker inne i skogen ved parkeringsplassen, så vi ikke andre på tur denne dagen. Det var bare oss ved Ristøl, Lauvlia og Skogen.

Einar hadde ikke gått «veien» oppover mot Stølsletta og videre mot Vindskaret. Med godt underlag og god sti – for det meste – er dette en grei tur opp til Bjødnali.

Vi stakk ikke oppom Håfjell denne gangen. Det ville ha gitt noen ekstra høydemeter, og turen er egentlig lang, nok uten avstikkeren opp til Håfjell og Bjødnali,

Nesten ved Bjødnali tok vi en liten stikkvei oppover, og kunne følge nødlinger og sti oppover mot skaret over Ristøl. Bakken opp er ganske lang, og det er noen bratte kneiker. For oss som er litt over pensjonsalder, passer det godt med noen små stopp for å se på utsikten bak oss. Utsikten er bra den – og pausen også.

Etter å ha gått ned bakken til Ristøl noen ganger, har jeg funnet en rute som gjør at jeg kommer greit ned. Det går fortsatt sakte i bakken. Lia er bratt og jeg tar det forsiktig – og rolig.

Nede ved stølen var de t tid for en liten stopp, før vi fortsatte videre over myrene mot Lauvlia. Denne dagen var det tørt i myrene, og det gikk greit å komme fram, men det er ikke mye sti. Mange sauetråkk derimot...

Etter en matpause ved Lauvlia er det et greit stykke bort til bakken ned til Skogen. I den bakken er det «opparbeidet» stølsvei. Og ganske grei å komme ned.

Fra Skogen er det flott natur langs Engjanevatnet og opp bakken mot Jærbuskaret. Det er lett å tenke at resten av turen skal gå lett, men det er nesten 4 kilometer fra Engjanevatnet og til Sælandsskogen. Det bestyr minst en time til på tur.

Nå er heldigvis de siste kilometerne ganske flate og for det det meste på nærmest vei. Det går som regel ganske fort inn det siste stykket.

Einar var godt fornøyd med turen. Det hadde vært en tur gjennom virkelig flott natur, og turen var så pass lang at han fikk testet formen.

For min del var det kjekt å ha med følge på turen. Vi fikk begge en skikkelig flott tur i flott terreng. Takk for turen.