Alle fire i fint driv nedover Miljøløypa mot Arguineguin

Hele gjengen på en flott tur.

Fredag, og reisedag på lørdag betyr siste tur sammen, Denne dagen ville alle fire på tur – igjen. Det var ikke helt bestemt hvor turen skulle gå, men jenten ville mot Eivinds plass og vi ville følge med, og - muligens – ta med miljøløypa i tillegg.

Innover mot Norskeplassen ble turvalget diskutert, og vi ble enige om at alle fire skulle gå miljøløypa denne dagen. Jenten hadde heller ikke gått denne turen, og det ville være like greit med Miljøløypa som en tur til Eivinds plass.

Nå hadde Edvin gått denne turen et par ganger alt. Først med oss gutter, og dernest alene, etter først å ha tatt turen fra Norskeplassen og til Arguineguin, og så altså Miljøløypa oppover til Norskeplassen igjen. Det er en skikkelig langtur.

For meg blir det andre gangen, og planen var alt i starten av oppholde å gå Miljøløypa to ganger. Denne dagen var det helt greit å gjøre som planlagt.

Vi har hatt noen varme dager. Temperaturen oppe i høyden – og i le av trekken, har vært høy, opp mot 25 grader. Vi har svettet og drukket vann. Det er nå greit med varme, i hvert fall bedre en regn og kulde, men denne dagen var det nesen perfekt turvær. Det var så vidt over 20 grader. Litt skyer fra morgenen av og mer og mer sol.

Regne er selvsagt ikke noe vi tenker på, og det er tør og fin sti. Problemet kan være løs grus og småsteiner. Etter å ha gått noen dager med slike forhold, er vi også etter hvert vant med løs grus.

Vi var fire stykker som la i vei fra Norskeplassen. Edvin har gått her i mange år, og Anne Margrete er nesten like godt kjent i terrenget. Bestyrerinnen og jeg begynner også etterhvert å kjenne stiene og veiene rundt Norskeplassen.

Fra Norskeplassen måtte vi først opp bakkene og veien mot «geitefarmen» men den veien skal vi bare over og ned og over et vannrør. Har du først funnet Miljøløypa, så er det bare å følge stien hele veien til Arguineguin.

Første delen går langs «dyrket mark» og et gjerde, før stien ender ut på toppen av en rygg. Videre går det nok så rett mot Arguineguin og havet. Utsikten er flott, bare litt ødelagt av motorveien som må passeres – oppe på en liten tunnel for motorveien.

Helt nede mot bebyggelsen, skilte vi lag for en stund. Det er forskjellige stier som alle ender ut på en grusplass. På andre siden av en kanal – uten vann – går det sykkelsti ned mot sentrum.

For vår del var det denne dagen enighet om at vaflene på Sjømannskirka ville være verdt et besøk. Det var litt «kronglet» å komme ned til kirka på grunn av byggearbeider, men det gjorde antakelig også sitt til at det var greit å finne en sitteplass – med skygge og litt trekk.

Som vanlig smakte vaflene bra, og det ble en god pause før vi fortsatte videre langs sjøen mot Balitobakken. Vi holder til øverst opp i bakken, og den kan være en utfordring etter en lang tur. Selv om dagen ikke var spesielt varm, ble det hett i sola oppover, og svette sto i pannen.

Som vanlig var vi alle godt fornøyd med dagens tur. Det hadde vært virkelig kjekt å ha med Anne Margrete og Bestyrerinnen på en langtur. Omtrent som i gamle dager – i fjor.

Turen til Norskeplassen, ned Miljøstien og innom kirka, før en rusletur langs sjøen og opp Balitobakken, er på 16 kilometer, og vi brukte – inklusive pauser, godt over fire timer. En flott tur i flott vær.