I sterk vind og varm sol til Korset og Norskeplassen.

Vi hadde med nok drikke denne dagen.

Etter en søndag med varme – 29 grader, sterk vind og mye Calima, og uten tur, var vi på mandags morgen klar for en ny utflukt. Fortsatt med sterk vind, men litt mindre varmt, bare 27 grader. Calimaen holdt seg heldigvis ute i havet.

Da vi diskuterte turmulighetene for denne dagen, kvelden før, var vi langt fra sikre på om det i det hele tatt ville bli tur. Calimaen lå som et teppe over Puerto Rico, og det blåste stikker og strå.

På morgenen var det klar luft, men sterk vind – opp mot 12-14 m/sek. Siden det bare er Edvin og meg igjen av gjengen, som er klar for tur, ble vi enige om å forsøke oss på en enkel og grei tur. Edvin foreslo å gå ned Balitobakken og opp til korset. En tur vi gikk for bare noen dager siden, men som godt kunne gjentas.

Nedover bakken mot Balito, kom jeg på at jeg hadde glemt sololjen den morgenen. Med sol fra blå himmel og 27 grader, var det avgjort mulighet for å bli solbrent. Det ble et besøk på den nye SPAR butikken på ANFI senteret, og en liten pause på utsiden, før vi fortsatte mot rundkjøringen ovenfor ANFI.

Det er nok en del som benytter tauet som henger ned, for å komme opp til stien mot Korset. Nå er det en lang bakke oppover fra tauet og opp til Korset. Vi tok bakken opp i et greit tempo, og nådde opp på 6 minutter – mente Edvin.

Denne dagen var vi ikke alene ved Korset, men det var færre folk en på vår forrige tur. Vi møtte også få andre da vi gikk videre oppover veien mot stien innover mot Lavendeldalen.

Det vi virkelig fikk oppe på åsryggen, med bare noen lave busker til le, var vind. Skikkelig sterk vind, Enkelte vindkast må ha vært opp mot storm styrke – omtrent 20 m/sek. Vi kom nå likevel videre uten problemer, bare med et og annet støttesteg til venstre i de verste kastene.

Alt ble så meget bedre da vi tok fatt på stien under åskammen og i le for vinden. Stien er smal der den går langs et vannrør. Enkelte plasser er det ikke mange centimeterne å sette føttene på. Det krever litt konsentrasjon.

Stien er temmelig flat, uten om noen små kneiker både opp og ned, Det er en bakke fra rett under Norskeplassen og opp, som både er bratt og ganske lang. Det siste bratte stykket kommer alltid som en overraskelse, og gjør at puls og pust får kjørt seg opp til porten.

Denne gang ble det en kjapp pause for å få spist en mandarin, Det hadde omtrent ikke vært noen pause så langt. Calimaene, eller varmen hadde antakelig skremt folk fra tur denne dagen. Det var få folk på Norskeplassen.

Vi ble kjapt enige om at det måtte bli Dalen denne dagen også, og det ble en tur ut over Dalen i god fart. Selv om turen skulle være en kjapp og kort tur, ble det 11-12 kilometer og vi brukte nesten tre timer. En flott tur i varme og vind.