Strandtur med en tå i ulage.

Overskyet, nesten frost, og mye folk.

Det hender ting ikke går helt som ønsket. Jeg hadde etterhvert sett for meg at det ville bli vår og varmegrader, men så skulle vinteren slå til igjen. Det var til og med snakk om snø.

Nå ville det gå et par dager før vinteren ville komme, og jeg håpet selvsagt på noen turer før det. Helseproblemer satte en kjapp stopper for all turgåing i noen dager. Igjen var det kaptein Vom som dukket opp. Podagra er noe mange i min alder får kjennskap til. Jeg har hatt dette før – for noen år siden, og nå ble stortåa plutselig øm og vond - og varm.

Heldigvis finnes det gode medisiner og sykdommen er på ingen måte farlig, men vond. Den hindret tur i noen dager.

Søndag var det på tide å teste om det var mulig å gå en liten tur. Nå passet det på mange måter bra å gå en tur med Bestyrerinnen. Vi har hatt noen søndagsturer sammen. Det ble en kjapp tur rundt Gruda – bare 7-8 kilometer.

Uten skikkelig tro på at beina ville klare en litt lengre tur, spesielt om jeg måtte gå med mine ganske tunge ALFA Impact, ble det til at jeg – igjen – valgte å gå en tur i sjøkanten. Der ville det i hvert fall være mulig å snu om det skulle bli nødvendig.

Det skulle være overskyet, nesten vindstille og bare så vidt over null. Egentlig greie forhold for en tur. Selv for en tur langs Nordsjøen.

Planen var å ta til Hellestøstranden og gå sørover. Det vanlig snupunktet er ved Fuglingene, men jeg så også for meg å gå helt til Reve havn. Noe som i så fall ville bety en tur på over 20 kilometer.

Dette var en tur jeg gikk for første gang i mars 23,og som egentlig ga mersmak, men det er en lang og litt tung tur – helt uten bakker.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen ved Hellestø, og antakelig var det mange som dro til andre steder denne dagen. Bekken ved starten av turen hadde gravd vekk hele stien og det var nødvendig å klyve oppe i sand-dynene for å komme ut på flate stranden.

Det var i tillegg store endringer på selve stranden. Stormen sist hadde vasket vekk mye av sanden og bølgene hadde tatt en god del av sand-dynene nærmest sjøen. Dette er noe som skjer med et par års mellomrom, og som jeg har sett noen ganger før. Likevel er det ganske overraskende å se endringene.

Det var tydelig kommet mye regn den siste tiden. Jeg måtte opp i rullesteinene etter Sele havn for å komme videre mot hengebrua. Det gikk likevel greit å komme ut på Borestranden, som omtrent var borte. Her gikk sjøen inn til sand-dynene.

Jeg tok opp i dynene og gikk til parkeringsplassen ved Bore og fra der ble det stien på innsiden av sand-dynene. En enkel og grei tur sørover til Fuglingene.

For å gjøre turen litt annerledes en de andre jeg hadde gått, gikk jeg litt lengre sør enn vanlig. Det ble en liten kilometer ekstra.

Det var en hel del folk ute på tur denne dagen. Mer enn jeg hadde sett for meg, men likevel var det ganske ensomt enkelte plasser. Det er god plass på Jærstrendene.

Turen tilbake gikk greit, selv om jeg etterhvert kunne kjenne at storetåa ikke var helt god. Selv med litt smerter, var det likevel kjekt å være på tur. Helt inn mot parkeringsplassen, etter nesten tre timer på beina, var det helt greit å se fram til å sitte ned. Det hadde ikke blitt noen pause, og hele turen er temmelig flat. En litt kjedelig tur, men en god treningstur.