En tur fra Bore til Reve havn med broderen.

En test-tur, som ble grei nok.

Det er som bare pokker. Rett før reisen sydover, fikk jeg problemer med innerste leddet på høyre storetå. Et typisk tegn på podagra. Noe som er skikkelig vondt og gjør turer nesten umulige. På vei hjem (heldigvis) fikk jeg samme problem på venstresiden, fortsatt svinvondt.

Det betyr noen dager med piller, før det hele gir seg, sånn noenlunde. Etter noen dager uten tur, kom en morgen med sol og blå himmel. Det var nesen umulig å sitte inn og se ut på finværet. Det måtte bli en lite test tur.

Broderen ville gjerne på tur i det flotte været. Han kunne tenke seg en tur mer oppe i høyden, men jeg så for meg en flat og enkel tur i sjøkanten. Siden det var en stund siden vi hadde gått tur sammen, ble broderen likevel med på en strandtur.

Jeg tenkte meg en test tur der vi gikk fra Bore og sørover. Jeg mente «Fuglingene» kunne være et greit snusted,men også muligens fortsette noen hundre meter lengre sør. En kjapp og grei tur, som ikke hadde blitt med i loggen.

Broderen plukket meg opp på veien og vi satte kursen mot den store parkeringsplassen på Bore. Vi var ikke alen som ville på tur denne dagen. Det var alt en del som vandret sørover, og vi møtte noen som alt var ferdig med sin tur.

Som alltid er det litt kjølig i starten ,og det bestyr et bra tempo fra start. Det tok ikke lang tid før vi ble varme, men en litt kald trekk fra sør gjorde det helt greit med tykk vindtett fleecejakke.

Det er et par, nesten tre, kilometer til «Fuglingene» som ligger ute i sjøen. Stien er grei å gå. Det er et virkelig flott terreng innenfor sandynene. Gress-slette med et tynt lag sand denne dagen. Lettgått og det er mulig å holde god fart.

Broderen har ikke helt samme trening som meg og vi måtte ta det litt med ro etter en stund. Nå var det helt greit å senke tempo. Stortåa sa ganske klart fra at det var ikke helt greit med tur. Etter en stund forsvant smertene og det ble tur som vanlig.

Ved «Fuglingene» ble det til at vi fortsatte sørover, og endte ut på stranden. Som var nesten «forsvunnet» Sjøen gikk helt opp til rullesteinene og marehalmen.

Vi fortsatte likevel, og etter en stund kom vi inn i et greit tempo og det og det gikk ikke lenge før vi kunne se Reve havn et lite stykke lengre sør.

Siden jeg bare hadde planlagt en kjapp tur, hadde jeg ikke med sekk med saft og te. Det ble likevel en pause på den vanlige plassen. Stolene står nå der, og de er greie å sitte på....

Ute i sjøen, i ganske store bølger var det surfere. Det var antakelig ikke forhold for nybegynnere, men noen av surferene fikk til flotte «run» langs bølgekanten.

Tilbaketuren gikk i et greit tempo. Nå hadde vi trekken bakfra, og det ble etterhvert så pass varmt at vi kunne ha klart oss uten noe av vinterklærene.

Ved bilen sa broderen at han igrunnen hadde tenkt på Reve havn som tur mål denne dagen, og håpet at vi ville komme så langt. Han var godt fornøyd med turen, men mener han trenger fler bakker. Kondisen kan godt forbedres.

Turen er 9 kilometer, og det er ikke en bakke, og lite sandstrand – om starten går på innsiden av sanddynene. Denne dagen brukte vi nok så nøyaktig to timer. En flott tur.