Vintertur rundt Gruda og Øksnevad.

Vinter og flott.

Da var vinteren tilbake. Både med snø og kuldegrader, men heldigvis uten sterk vind. Siden været så ut til å skikkelig, måtte det bli en tur.

Jeg er grundig lei av vinter, og til en viss grad også lei av turer i sjøkanten, selv om de kan være greie nok. Det må da bli vår en eller annen gang. Det hender ganske ofte at vi har snøklokker i hagen på denne tiden. I år er det snø.

Om ikke lenge blir det 14 dager i «syden», Puerto Rico på Gren Canaria. De blir det tur hver dag, i kortbukse og med bare en tynn bluse, om ikke den havner i beltet. Det er noe annet en det jeg fikk servert denne dagen. 5-6 cm nysnø og nesten null. Ikke helt beste sort for en tur.

Nå skinte sola i sør (det var mørke skyere i nord.). Jeg håpet det kunne bli tur selv om det muligens ville gå litt saktere enn vanlig.

Det er noen sosiale greier på onsdagene, derfor passer det å ta en runde fra Bore til Gruda og videre til Klepp. Vanligvis blir ikke disse turene tatt med i loggen Det er en treningstur, selv om turen blir godt over 10 kilometer og kan bli 12. Det går minst et par timer, og det er ofte «minstemålet» for om turen bør med i loggen.

Nå hender det at turer blir tatt med selv om de er kortere enn to timer. Det kan være at turen gå sammen med andre, eller at det skjer et eller annet underveis.

Denne gangen var det nå turen og forholdene som gjorde turen spesiell. Snøen gjør jo landskapet annerledes enn vanlig. Når det i tillegg er vær, både godt og dårlig, så blir det en tur jeg bør huske.

Det spesielle med turen var at naturen viste seg frem på en måte som gjorde meg glad. Det var virkelig flott å se terrenget rundt Gruda og Øksnevad med snø. Jeg har jo gått her noen ganger etter hvert, men ikke så ofte med snø på bakken.

Ved Grudavatnet holdt både svaner og ender et skikkelig leven. De var mulig å høre fuglene på lang avstand.

Nå gjorde været også sitt til at det ble litt spesielt. Det ene øyeblikket var det sol og flott, og bare noen minutter senere var det mørke skyer, hagel og snø, og så tittet sola fram igjen.

Selvsagt var det regnbue over gangsteinene nedenfor Krokhøl. Selvsagt fikk jeg mer snø og hagel på meg videre mot Klepp. Men denne dagen gjorde det ingen ting.

Jeg hadde trodd at snøen ville gjøre turen ganske tung, men nesten på hele turen hadde jeg spor å gå i. På Klepp sjekket jeg tiden, og det viste seg at jeg ikke hadde brukt mer en «vanlig».

Det ble denne dagen ti- elleve kilometer og jeg brukte som vanlig omtrent to timer på rundturen. En flott tur jeg nok vil huske en stund.