Fra Sælandsskogen med broderen.

Yr mente det ville blåse, og la ut farevarsel.

Plutselig var vi tilbake på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Både broderen og jeg. Det var ikke mange dagene siden vi hadde møttes der Den gang ble det en god og lang tur på meg. Jeg var ikke sikker på om det ville bli en like lang tur denne gangen.

Forrige gang jeg var på tur fra Sælandsskogen, var første gang på lenge, og da var det var kjekt å være tilbake i et terreng med bakker og skikkelig sti. Denne gangen var det været som gjorde at vi ville starte fra Sælandsskogen.

YR og værvarslene var fulle av historier om været for dagen. Det vil si hovedsaklig var det snakk om vind, Mye vind og sterk vind. Det ble vist til at vindkastene kunne komme opp i over 40 m/sek, og selv på mine kanter av landet, var det snakk om vindkast på 25 m/sek inne i landet. Noe som ikke er helt vanlig.

Nå var ikke varselet for Sælandsskogen så galt. Det kunne komme sterke vindkast, men vinden ville bare være mellom 11 og 12 m/sek på det jevne. Noe som bare er en laber bris, og ikke noe å bry seg om – normalt.

Dette var ikke dagen med mange på tur til Bjødnali. Vi kunne se spor av andre oppover bakkene mot Vindskaret. Det var nok en stund siden det hadde vært folk, for oppe i høyden ble vi overrasket av noe hvitt og vått på bakken – uten spor etter folk. Vi hadde ikke ventet snø denne dagen.

Værmeldingen mente det til og med ville bli sol og pent vær. Vi fikk alle værtyper, både sol, vind og hagel, men snøen som hadde kommet var en overraskelse.

Det var ingen andre enn oss, ved Bjødnali. Vi tok turen oppom gården. Broderen har et tre han må ha bilde av. Det har blitt en del bilder av det treet etter hvert.

På vei bortover mot Engjanevatnet og veien mot Jærbuskaret, ble det klart at broderen ikke så for seg en tur rundt vatnet denne gangen. For egen del var jeg også sikker på at heller ikke ville bli en tur oppom Bjursfjellet, som forrige gang.

Det hadde vært en grei tur dagen før, men den hadde gått i hurtig tempo. Selv om turen til Bore og Øksnevad og videre til Klepp, er flat og grei, så får jeg litt stive bein av å gå fort i et par timer.

Det merkelige er at forrige gang, da jeg var oppe om Bjursfjellet, ble det jogging nedover bakkene mot Sjelset. Denne gangen, med en time mindre på beina, var det ikke samme farten nedover.

Broderen sa også denne gangen takk følget ved porten mot «Skogen». Som vanlig syntes jeg stykket langs Engjanevatnet var flott, og kom i skikkelig godt humør.

Den kjappe og greie turen broderen gikk, blir for meg litt for kort, og runden om Engjanevatnet gjør turen kjekkere.

Nede ved Sjelset, seilte ørna over meg. Den er etterhvert blitt et vanlig syn, og jeg så også ørn over Gruda sist jeg gikk den runden.

Dagens tur er etter hvert blitt en av de vanligste turene. Denne gangen var det vinden som gjorde at vi valgte å gå fra Sælandsskogen. Som vanlig merket vi ikke vinden på vei mot Bjødnali, og bare øverst i Jærbuskaret kjentes vinden skikkelig. Den var likevel ikke over 17-18 m/sek. Det ble som vanlig en flott tur.