Fredagstur for å sjekke forholdene i Hunnedalsheia

Mye snø og mye vann.

Siden bestyrerinnen ikke er på plass, men er i sydlige og varmere strøk, kom selvfølgelig tanken på en tur til Blåfjellenden snikende.

Uka hadde vært så varm at det må ha smeltet store mengder snø. Spørsmålet ble derfor om det var mye igjen og om snøen fortsatt ble gjort om til vann. Og kom i mengder ned Fossebekken.

Jeg var rimelig sikker på at det fortsatt var snøsmelting på gang, men det kan jo aldri skade og forsøke å komme inn til hytta. På vei opp Øvstabødalen mot Hunnedalen ble jeg sikker. Elva gikk stor, og det rant friskt i alle bekkene som kom over brinken.  Det ville bli vassing over vadet ved Fossebekken. Og antakelig gikk elva så pass stor at vannet ville gå langt over støvlene. 

Nede ved parkeringsplassen var forholdene som vanlig for første turen innover (At det er andre turen, får så være. Den første gikk på snø med vinterforhold.)

Nesten all snøen nede i hyttebyen var borte. Det lå fortsatt en fonn her og der, og jeg måtte gå over en fonn nokså langt nede, men dette er normalt.

Oppe i høyden, over første bakke, var det mer vinter. Riktig nok var det forsvunnet mye snø, men det var fortsatt nok til at store snøfelt måtte krysses. Nå var det egentlig mulig å gå på ryggen utenom stien. Der var det stort sett snøfritt.

Farten er avgjort lavere når stien ikke kan nyttes. Det tar tid å krysse fenner, og jeg for min del, går på en annen måte, og bruker andre muskler enn normalt. Etter en liten time sto jeg ved Fossebekken.
Det ville være mulig å passere, men da måtte jeg ut i elva, som gikk stri. Turen vider ville da gå med våte sko. Ingen ønskedrøm.

Men hva med morgendagen?  Det var meldt om sol og vesentlig høyere temperaturer. Og jeg ville være ved bekken rundt 11-12 i beste fall.

Jeg så egentlig ikke syn på å vandre innover på snø i et par timer, med støvlene fulle av vann. Og usikkerheten rundt hvor mye vann det ville være neste dag stakk også i.

Jeg fikk ta et par turer i lavlandet lørdag og søndag.

Det er langhelg neste uke og da er jeg ikke i tvil om at det vil være mulig å komme innover. En liten utsettelse får jeg tåle….