Flott turvær og flott tur.

Lørdagstur rundt Li.

Torsdag, fredag – og lørdag på tur? Det fine vårværet har gjort at jeg har tatt ut både torsdag og fredag. Ikke på de aller lengste turene, men sånn passe. Det har i hvert fall blitt en del oppoverbakker.

Lørdagsmorgen var jeg fortsatt i fin form. Beina og ankel kjentes ut som om det ville være mulig med en lørdagstur. Jeg var langt fra sikker på om jeg virkelig burde ta ut, og siden jeg planla den vanlige turen rundt Li, om ikke dette ville bli for mye.

Det er vanskelig å sitte inne og se ut på flott vårvær. Lørdagsværet må nesten betegnes som perfekt turvær. Sol – selvsagt, nesten vindstille, tørt – et krav til det perfekte turværet, og nesten sommertemperatur 14-15 grader.

Høyere temperatur gir mer svette og det blir tyngre opp bakkene. Det er ikke så ofte vi har nesten vindstille på våre kanter, det må nyttes til tur. Og tørt i bakken har vært sjeldent den siste tiden.

Det er et lite bjørketre et stykke utover langs sjøen. Det er ofte den første bjørka med grønne blader. Jeg tar årlig en vårtur rundt Li bare for å sjekke denne bjørka. Det ønsket jeg å få med i år også.

Det var vår. Jeg så flagrende sommerfugler og det var maur som krøp over stien. Det var grønt på busker og trær, og det var varmt i sola. Og så pass tørt i graset at det hadde tatt fyr om noen hadde stukket en fyrstikk bort i.

Som vanlig var det folk i Sprettraubakken. Jeg så en hel gjeng øverst. Det er ganske ofte jeg ser folk her, men selv holder jeg meg borte fra denne ganske bratte bakken. I hvert fall om det er vått.

Gjengen jeg så, var fra «Fjells venner og Turkompani». En meget aktiv gjeng som har turer for både de med super form og for oss med litt mer «vanlig» kondisjon. De har ofte turer i Dale/Li området.

Litt lengre ute langs sjøen gikk jeg på en annen gjeng. De var ikke bare på tur, men også på geocaching. De ville bruke dagen på turen rundt Li. Antakelig en perfekt dag for geocaching også.

Det hadde gått greit til Bymarka. Fra der og opp til toppen er det nesten tre hundre høydemeter (Nå ja 250 muligens...) Jeg lurte litt på hvordan det ville gå. Det ble til at jeg tok det pent i starten, og holdt jevn fart oppover, uten å få puls og pust helt i 100. Nesten øverst lurte jeg litt på hvor bakken var blitt av...

Det var folk på toppen, men de hadde kommet opp veien – med barnevogn. Litt nedenfor toppen kom mor og datter – i kortbukser og tynne sommerklær. Det er i hvert fall vår.

Med rørt og fint i bakken, burde turen ha gått i et brukbart tempo. Jeg tenkte ikke «fart» før nesten helt nede ved bilen. Jeg hadde stoppet for å snakke med folk flere plasser, og slik tar ofte tid. Nede ved bilen hadde det gått en del mindre enn tre timer. Det er en stund siden jeg har gått denne turen like fort....