Torsdagstur Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

En liten kjapp runde fra Gramstad.

foto: broderen

Værmeldingen er greit å ha. Yr mente onsdag ville være både kaldere og med mye mindre sol enn torsdag. For oss pensjonister er det derfor helt greit å snu på flisa å gå tur en helt vanlig torsdag – i stede for en helt vanlig onsdag.

Broderen foreslo å ta en tur fra Gramstad. Vi har egentlig hatt nok «vinterturer» langs sjøen, og for egen del kunne jeg også tenke meg en med bakker og topper.

Det var snakk om sommer. Værmeldingen nevnte både 15 og 16 varmegrader. Vi hadde ikke planer om å gå tur i vinterklær.

På vei innover mot Sandnes viste termometeret i bilen 16 grader og da var ikke klokka stort over 11. Det lovet bra for en fjelltur i starten av april.

På Gramstad var det andre enn oss. Sandnes kommune har laget flott, stor og ny parkeringsplass. De var igang med å asfaltere den gamle parkeringsplassen langs veien. Den nye – uten asfalt – var nesten full, på en torsdag.

Mange av bilene tilhørte nok elever (og lærere) på Sola VGS, som hadde turdag i området. Vi møtte alt en del elever på vår vei opp bakken langs veien. Vi hadde tenkt oss opp til Bjørndalsfjellet.

Oppover bakken fra veien og mot toppen, kunne vi høre flere elever framfor oss. Vi tok disse igjen et stykke oppover. En lærer hadde bedt oss om å få elevene inn på stien mot Mattisrudlå. De skulle ned bakken og tilbake til Gramstad.

Vi kunne se en masse folk den veien, og de siste, som vi hadde følge med oppover bakken, fant skiltet ved stidelet og var da sikre på veien videre.

Vi tok stien mot toppen av Bjørndalsfjellet.

Det var andre en oss og skolen på tur. Vi møtte en del folk på toppen. Det ble ikke lange pausen øverst for oss. Broderen har anskaffet nytt kamera, og ønsket noen motlysbilder for å teste kameraet. (Et likt kamera ble sendt i retur fordi det ga flekker, ikke reflekser, på motlysbilder.)

Nedover bakkene mot veien, traff vi en jente sammen med hunden sin. Vi vekslet noen ord, og fortsatte videre, Hun holdt nok høyere fart enn oss i nedoverbakkene. Bakfoten min er ikke slik at jeg tør slippe meg nedover – det går ganske sakte i bakken.

Både jenta med hund og vi gikk over veien og fortsatte mot Fjogstadnuten. Turen til nå hadde gått i bare ullblusen, selv på toppen av Bjørndalsfjellet, hvor det blåste, var det varmt nok til å være uten jakke. Over de små flyene fra Fjogstadnuten og videre mot Revholstjern ble det mer enn vår. Det nærmet seg sommerforhold.

Ett stykke før bakken nedover mot Kvitemyra, går stien ned i en liten dump her sto sola på og det var le for trekken. Her sto det et par stykker og nøt sommeren. Det må ha vært over 20 grader der nede i dumpa.

Det var ikke mange folk å se på Dalsnuten, men noen var på vei mot nuten og noen var på vei tilbake. På Gramstad så vi igjen gjengen vi hadde snakket med i bakken oppover. De, og vi var ferdige med dagens tur.