Karten og Brusaknuden.

Mandag, 2. påskedag og tur.

Selv om vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg hadde gått rundt Ulvarudlå på søndagen, så var vi begge klar for tur på mandagen. Etter nesten en uke på Blåfjellenden - med jobbing, var det ikke så rart om det også ble en tur på 2. påskedag.

Nå hadde været en del med dette å gjøre. Det var fortsatt strålende sol omtrent fra blå himmel, og temperaturen var nesten 20 grader. Det blåste fortsatt, og det skulle blåse noe mer utover dagen, men vind i 20 grader er ikke noe problem.

Søndagens tur hadde gått til en av toppene på høgjæren. Med fortsatt flott vær ville det muligens kunne la seg gjøre å ta en annen av disse toppene. Vi har noen ganger gått til Karten og Brusaknuden, og som oftest i dårlig vær.

Denne dagen ville vi bli tre på tur. Min eldste sønn – voksen sådanne, ville også være med. Vi plukket ham opp på veien og dro mot Kartavoll. Det var en del biler på parkeringsplassen. Det vil si at det egentlig ikke er en skikkelig parkeringsplass, men det kan parkeres langs gårdsveien.

Det gikk selvsagt greit å gå oppover mot Kartavannet og Karten. Her er det god traktorvei og lett å gå. Ett stykke oppover veien er det et spor til høyre. Ut fra kartet har jeg sett at det går sti her mot Karten. Vi fulgte traktorveien oppover, og etter en stund kunne vi se «nødlinger» - varder – oppover, og det var en litt utydelig sti.

Stien førte oss rett mot toppen, selv om vi ble litt «lurt» av en mast lengre nede i bakken.

På toppen traff vi to karer som var på sin niende topp for dagen og hadde Synesvarden igjen før de var ferdig med turen. De ville ta alle ti toppene i Time Kommunes turbok «Ti topper i Time» - på en dag. Vi traff tredjemann rett under Brusaknuden.

Vi tok veien tilbake mot Kartavannet og fortsatte rundt mot Brusaknuden. Det var andre på tur, og vi traff i tillegg noen som var på fisketur. Det skulle være grei fisk i Kartavannet.

Like før vi nådde toppen av Brusaknuden, i en bratt kneik med stein, holdt jeg på å tråkke på en huggorm. Den lå og solte seg, og var omtrent ikke til å rikke. Bare hode bevegde seg. Vi gikk rolig rundt....

Det blåste på toppen, nesten så vi hadde problemer med å stå, men like under toppen fant vi en lun plass for en liten pause,

Myrene tilbake mot veien ned til Ognedals-stølen var tørre og lette å gå. Det gikk helt greit å komme frem – til forskjell i regnvær.

Vi traff noen som hadde parkert ved stølen, men det var folk som normalt hadde sauer i heia. Veien opp til skilleplassen kan være stengt.

Etter 2-3 timer og omtrent 9-10 kilometer, var vi igjen nede ved bilen. En flott tur i flott vær. Det var kjekt å kunne utnytte det fine været. Værmeldingen fremover er ikke så optimistisk.