Sol, hestehov og hevdalukt - og snø.

Både strand og Blåfjellenden på samme dag.

Søndagstur? Selvsagt måtte det bli en søndagstur. Selv om jeg hadde vært en kjapp tur til Blåfjellenden på morgenen, normalt en skikkelig dagstur, så ønsket Bestyrerinnen en vanlig søndagstur i tillegg.

Turen til Blåfjellenden gikk med snøskuter, så selv om jeg var både kald og var uten kontakt med storetåa på veien tilbake, var jeg klar for tur etter en time hjemme.

Været var en historie for seg. Det var meldt om bra vær, men i løpet av natten var det kommet et tynt lag med snø og det var kuldegrader hjemme. Yr fikk rett i at det ville bli finvær, selv om det først kom litt ut på dagen. Først var det noen svarte og sinte snøbøyer som måtte passere.

Det var fortsatt litt snø i lufta da vi sto på Reve og gjorde oss klar for å gå mot Orre. Vinden kom fra vest, og det var nødvendig med «vinterklær» den første delen av turen. Etterhvert kom sola skikkelig fram og det ble vårlig.

Det var ikke vanskelig å finne vårtegn på turen nedover. Hevdaluktå lå ganske tykk over jordene et stykke. Nede ved friluftshuset var det mengder av fine gule hestehov.

Vi så flokker av tjeld både på markene innenfor stranden og ute i vannkanten i tarehaugene. Nå er vel tjelden en av de tidligste trekkfuglene til å komme tilbake fra vinteroppholdet i syden, men det er likevel kjekt å se disse fuglene.

I slutten av mars er det heller ikke uvanlig å se store trekk av gåsefugler mot nord. Denne dagen kom det en støyende flokk over oss.

Selv om det var en del biler ved Reve havn, og spor sørover mot Orre, så vi ikke andre folk før vi kom ut på Revestranden. I forhold til Hellestø og Sele, er det omtrent ikke folk i det hele tatt fra Reve til Orrestranden.

På Orrestranden er det vanligvis en del folk, og denne dagen var det flere gjenger mellom friluftshuset og elva. Selv ikke rett utenfor friluftshuset var det flere folk en på en onsdag på Hellestøstranden.

Denne dagen var det lett å gå i sanden helt ute ved sjøkanten. Hard og fint, Det er ikke alltid like greit å gå i sanden. Det kan lett bli tungt og med høy puls om sanden er løs. Det gir på den annen side god trening,

Med vinden i ryggen og sola rett i mot, ble det en flott tur både på Revestranden og Orrestranden. Vi tok som vanlig en kaffepause – te for meg – på friluftshuset. Nesten alene der også...

Tilbakeveien gikk inne i landet, et par hundre meter fra sjøen. Der var vi i le av vinden som kom inn fra havert. Selv med motvind ble det ikke spesielt kaldt. Vi holdt god fart mot nord. Halvveis går stien gjennom de bakerste og bratteste sanddynene.

Her var sanden myk og tung å gå. Det ble en «treningstur» et stykke. Opp og ned noen meter, omtrent som på en berg og dalbane. Det var helt greit å komme ut på de flate jordene inn mot Reve havn.

Et par timers tur etter å ha vært på Blåfjellenden. Det må være første gang.