Vår på Vårli.

Bestyrerinnen og jeg på fredagstur.

Fredag pleier å være den dagen huset får en omgang med kost og fille (og støvsuger). Denne dagen var værmeldingen bedre enn strålende – bedre enn kjempefin – best....

Sol, lite vind og varmegrader i overkant av 15 grader. Bestyrerinnen er som nevnt også blitt pensjonist på heltid – NAV ansatt, og mente vi godt kunne ta ut på en liten tur i det flotte været.

Jeg er ikke sikker på hvor hun mente vi kunne gå, men selv hadde jeg i et par dager tenkt på turen til Vårlivarden. Denne turen er for meg, kun mulig i tørt vær. Selv med gode forhold, er turen en utfordring for høydeskrekken.

Det er egentlig ikke særlig bratt eller utsatt, og ikke farlig, men for meg er det litt opp mot «kanten» av det jeg helst forsøker. For andre er det rene «barnematen». Jeg har sett folk med småunger i barnestol spasere rett ned – som ingen ting....

En dag med mange varmegrader, null nedbør og flotte forhold måtte det være mulig å gjennomføre denne turen. Vi går normalt fra parkeringsplassen ved øvre Hetland.

Til Vårlivarden er det ikke mer enn 3-4 kilometer – opp, (og selvsagt det samme nedover.) Men opp er «problemet». Toppen er omtrent 300 høydemeter over startpunktet. Det går stor sett opp hele veien. Og omtrent bare nedover på tilbakeveien...

Nå var ikke turen ukjent for hverken Bestyrerinnen eller meg. Vi viste godt at det bar oppover og – oppover. Vi tok det ganske forsiktig, og passet godt på at pust og puls hold seg på et rimelig nivå.

Det vil si at min puls stiger en del i de bratteste bakkene.

Over småskogen, oppe i høyden, blir utsikten bra. Det er fri sikt ut i fjorden, mot Stavanger og innover heiene. Denne dagen var det disig og ikke like lett å se langt.

Vi startet i bluse, uten jakke, samtidig med oss startet det en jente – i kortbukse. Oppe i høyden med skyer for solen ble det litt mer «vinterlig» enn i sola. Da var det skikkelig vårlig. Øverst med vind fra sør, var det ikke snakk om 15-16 grader som værmeldingen snakket om for Sandnes.

Vi vandret noen meter nedover bakkene før vi tok en pause. Bestyrerinnen hadde med kaffe, og så ikke syn på å slå ut denne, og ville heller ikke bære den helt tilbake.

Vi var ikke alene mot Vårlivarden denne fredagen. Det var ikke trengsel, men det var tre andre på tur. En så flott dag, hadde jeg ventet flere, men Vårlivarden står muligens ikke på alles standard liste.

Inne i skogen og nedover mot øvre Hetland, fikk vi tid til å se oss om og beundre våren. Det var virkelig vår. Selv eika hadde små blader. Busker sto grønne og i sola, i le for trekken, kom temperaturen opp i de lovede 14-15 gradene, og muligens mer enn det også.

Etter omtrent to timer var vi tilbake ved bilene. Det hadde vært en fin tur, i godt vær, selv om vi fikk mer skyer enn værmeldingen hadde håpet.