Med Bestyrerinnen og broderen.
En blåsende dag i april, men med sol
og eller bra tur-vær, hvor bør turen gå? Det er mange flotte
plasser i nærheten. Det er også et spørsmål hvor lang turen skal
være – og om det skal være med en høydemeter eller 100.
Det er mulig å gå tur langs sjøen,
men i vind blir det ofte oppoverbakke den ene veien. Det er også
ganske vindhardt på Høgjæren. En tur i skog, gjerne med litt
bakker. Det kunne på mange måter passe bra.
Turen som inneholder alt dette, går
fra Blandingsskogen, over Blåfjell/Vestlandsfjellet, videre til
Bjørndal og ned til Hjelset og tilbake til bilen. Siden turen
inneholder alt det jeg ville ha, denne gangen, så var det ikke
vanskelig å bli enig – med meg selv.
Bestyrerinnen kunne tenke seg å bli
med. Turen er ikke for lang, og selv om det er en del bakker, så går
det egentlig greit. En telefon til broderen, gjorde det også klart
at vi ville bli tre på denne turen.
Vi møttes på parkeringsplassen i
Blandingsskogen. Nå for tiden er det ikke snakk om å kjøre sammen.
Hver for oss, selv om det koster noen kroner i bensin.
Broderen hadde aldri gått opp bakken
mot toppene. Han hadde selvsagt sett skiltet som viser vei. Det er
omtrent 150 høydemeter opp til toppene, og det er egentlig ganske
bra sti. Et par plasser er det litt bratt, men helt greit å komme
fram.
For å få utsikt, er det nødvendig å
gå opp på enten Vestlandsfjellet eller Blåfjellet. De ligger på
hver sin side av stien, og det er bare et par hundre meter til
toppene.
Nedover på andre siden, er det et
stykke kjekt stykke. Grasbakker, myrer, tuer og bekker. I sola, og i
le for vinden var det en flott tur ned mot skogen.
Selv om Ur dalen er kjent for eikeskog,
så er det planteskog – granskog over eikeskogen. Det vokser ikke
mye annet en gran i slik skog, så bakken er grei å gå.
Nede ved stien mot Bjørndal, traff vi
kjentfolk. Det ble en hyggelig stopp med snakk om turer. En av de vi
traff, hadde kommet fra Snorstad og Lauv lia. Nesten samme turen som
vi gikk for en stund siden.
Det er mange på tur for tiden. Vi
traff en del på veien over toppene, men oppe ved Bjørndal var det
mye folk. Både familiegrupper og «voksne» folk. Alle er på tur
for tiden.
Bestyrerinnen mente det ville passe med
en pause, så vi slo oss ned i sola en stund. Det blir fort kaldt med
svette klær. Det tok ikke lang tid før vi satte kursen mot veien og
videre mot Hjelset.
De fleste går nok opp og ned til
Bjødnali, om de ikke stopper ved Taksdalsvannet. Ikke mange tar
turen helt rundt. Vi traff en god del folk da vi kom ned mot «ånå».
Turen over toppene og opp til Bjødnali,
og videre rundt Sjelset er på omtrent 9 kilometer. Vi brukte litt
over to timer, men da med en liten pause.
Vi fikk litt vind på oss akkurat over
toppen, og i skaret ned mot Sjelset, men den var neppe over kuling.
Det ble en helt grei tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar