Vintertur med broderen.

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i snøvær.

Værmeldingen var bra for lørdagen. Etter en trist fredag, så det endelig ut til å være muligheter for en «ordentlig» tur. En tur i høyden . Litt topper og litt hei.

Broderen var med på det, og vi ville avtale nærmere på morgenen. Yr hadde ikke helt rett. Det var snø i hagen, og bare så vidt over null. Nå mente de at det ville bli overskyet og over null, men uten nedbør...

Broderen var skeptisk, men jeg håpet det ville være mulig å få til en vanlig tur til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, - og muligens Dalsnuten?

Broderen mente det ville være for mye snø, og foreslo en tur i sjøkanten. Jeg holdt på mitt, og vi avtalte å møtes på Gramstad. For å si det sånn: broderen hadde rett....

Det var 5 grader nede ved sjøen, men bare 3 grader oppe på parkeringsplassen, og det lå snø på bakken. I nordhellingene var det full vinter. Broderen er skeptisk til snø og is...

Det var likevel en god del folk og biler. Mange som ville mot Dalsnuten, men også en del som tok oppover bakken mot Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Vi tok oppover bakkene mot Bjørndalsfjellet. Ikke langt oppe gikk vi forbi en gjeng voksne med unger. De minste nokså små. Vinterforholdene og bakkene tok ikke motet fra disse. Vi traff den samme gjengen på vår vei nedover. De hadde fortsatt en god bakke igjen før toppen.

Oppholdsværet Yr mente vi ville få, kom ned i fast form. Det kom som sludd. Broderen nevnte noe om at det kunne legge seg, og dekke stien. Jeg mente at det ikke var nok snø til det, og at det snart ville bli opphold. Vi fikk delvis rett begge. Det la seg, men smeltet omtrent med en gang.

Det ble et kort opphold på toppen. Vinden var kald og nedbøren gjorde det ikke videre varmere. Vi travet nedover bakkene i greit tempo. Det kom en del oppover. Det ville bli en kald og våt opplevelse for disse også.

Nede ved veien mente broderen det hadde blitt nok bakker, han valgte å gå mot bilen. Jeg tok opp bakkene mot Fjogstadnuten. Og – selvsagt – så fikk jeg vind og regn/sludd i mot over det åpne strekket før bakken ned mot Kvitemyra.

Nede i bunn av bakken dukket broderen opp. Han hadde tatt turen innover. Det ble liksom ikke nok med bare opp til Bjørndalsfjellet og rett ned. Vi fikk en grei tur tilbake til bilen.

Nok en koronatur unnagjort. Den første oppe i høyden. Det har blitt mange korte turer i det siste, og det var virkelig kjekt å kunne ta en tur med litt utsikt over hav og hei.

Nå var egentlig ikke snøen det største problemet. Sorpa var mye glattere, og vi var begge ute og skled i sorpa et par ganger. Broderen er likevel mer skeptisk til snø...

Ikke mange kilometerne tilsammen, men en del høydemeter og vi brukte opp mot to timer.