Mattirudlå,Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Bratte bakker og mye folk.

Dagen etter langturen mot Resasteinen og rundt Dalsnuten var jeg tilbake på parkeringsplassen ved Gramstad. Jeg hadde ikke tenkt på noen langtur denne dagen. Bare en helt vanlig tur, men gjerne med litt bakker....

Det finnes noen bakker rundt Gramstad. De fleste stiene byr på en del høydemeter både opp og ned. Det er selvsagt mulig å gå noen turer uten spesielt mye stigning, men de vanligste stiene går til en eller annen topp.

En god treningsrunde er å gå mot Lutsi for så å ta opp mot Mattirudlå. Bakken opp Rinda er bratt og lang. Ikke så bratt som den jeg gikk dagen før, men brattere enn det jeg liker.

Bakken opp fra Holmavika mot Øvre Eikenuten var både lengre og brattere. Nå var den bakken inne i skogen, mens bakken mot Mattirudlå til dels er på blanke berget med lite mellom horisonten og stien. Eksponert er hva jeg kaller slike plasser.

Likevel var den bakken jeg satte kursen mot denne dagen. Bakken opp mot Mattirudlå bød som vanlig på høy puls og noen krampaktige tak i staven. Det er litt rart det der, bare noe å holde i gjør det lettere å komme seg oppover på de bratteste stedene.

Jeg var ikke alene som klatret opp bakken denne dagen. Jeg hadde følge fra parkeringsplassen av et par. De gikk omtrent like fort som meg, og i bunnen av bakken fikk de gå først. Jeg regnet med at folk som er omtrent 40 år yngre enn meg holder større fart i bakkene.

Mot Bjørndalsfjellet var de et stykke foran. Nedover mot veien tok jeg paret igjen. Det viste seg at de ville på samme runden som meg. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Som en liten etterpåklatt, tok de muligens også med Dalsnuten.

Det er jo ikke lange avstanden opp til Dalsnuten fra Kvitemyra og stien mot Gramstad, men når høyden komme i tillegg til at det skal gås både opp og ned, så betyr Dalsnuten omtrent en halv time i tillegg.

Jeg hadde ingen planer om Dalsnuten denne dagen, Det fikk holde med tre topper, og omtrent to timer på tur. Det hadde liksom blitt nok 3 timers turer i det siste.

Ved skiltet som viser 200 meter til toppen av Fjogstadnuten, så jeg paret oppe i bakken. Jeg valgte å gå videre uten den lille avstikkeren opp på toppen.

Det var ingen andre som var på denne turen. Jeg kunne se at det hadde gått andre tidligere på dagen, men for min del var det en tur uten mye folk det strekket.

Det ble litt annerledes nede ved Revholstjørn. Dalsnuten må være et av de mest besøkte turmålene i distriktet. Ikke i klasse med Prekestolen (av noen kalt preikestolen...), men godt besøkt.

Den nye parkeringsplassen med omtrent dobbelt så mange plasser som den «gamle», kommer antakelig godt med i disse Koronatider. Alle skal jo på tur.

Da jeg igjen sto på parkeringsplassen ved Gramstad, tok jeg en oppsummering. Beina kjentes ganske greie. Jeg hadde antakelig fått vondt noen plasser om jeg hadde tatt med Dalsnuten, Knærne var ikke i like god stand. Det hadde antakelig blitt litt for mye av det gode med Dalsnuten på toppen av den vanlige rundturen.