Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Søndagstur med broderen.

Bestyrerinnen ville ikke på søndagstur. Hun hadde oppgaver hjemme, og ville bare ta en kort tur. Broderen stillet som vanlig velvillig opp. Det ble selvsagt litt frem og tilbake før vi ble enige om hvor turen skulle gå.

Broderen er ikke helt klar for de lange turene for tiden. Et kne i ulage gjør det vondt å gå nedoverbakker. Oppover går greit, men her sliter vi begge med kondisjonen....

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten har lenge vært en fast tur. Dette er ikke en lang tur bare rundt 8 kilometer. Den har likevel en del høydemeter - opp og ned.

Ikke minst er det et stykke rundt Fjogstadnuten med «hei» Bart fjellområde uten trær og busker, men med myr og svaberg. Nettopp slik vi liker det. Her er det høy himmel og god utsikt.

Eneste ulempen er at dette lille stykket «hei» ikke er mer enn en liten kilometer, og «heia» går unna på omtrent 10 minutter.

Søndag og korona vil si mange på tur. Det var omtrent fullt på parkeringsplassen ved Gramstad da vi kom. Det var det også da vi igjen sto ved bilene, men i mellomtiden hadde nok mange både kommet og kjørt.

De fleste som går tur fra Gramstad er ikke ute mer en en time og litt. Den mest populære turen – til Dalsnuten – er ikke mer enn 4-5 kilometer – og 150 høydemeter. Det er nok for mange.

Det er heldigvis ikke så mange som tar mot Bjørndalsfjellet. En del starter på Gramstad og går mot Paradis-skaret og opp Rinda mot Mattisrudlå før de stikker bortom Bjørndalsfjellet.

Det var ikke trengsel opp over bakkene mot toppen. Det er tydelig populært å gå tur. Det var mange familier med små unger på vei. Oppe på toppen var det få folk.

Mangel på folk skyldes nok været. Det var kaldt og det blåste. YR hadde lovet bra vær. Både sol og blå himmel. Den blå himmelen så vi lite til, og sola var for det meste godt gjemt bak skyene.

Yr hadde ikke nevnt nedbør med et ord. Det var hva vi fikk servert et lite stykke oppe i bakken. Ikke mye, men det fløy noen dråper gjennom lufta. Det var så pass lite at vi ikke stoppet for å ta på jakke.

Det ble heller ikke den kjekke ti-minutters turen over en åpen hei, vi hadde sett fram til. Overskyet og vind, tok seg av det.

Det ble mye folk etter hvert. Vi kunne se at det var folksomt på toppen av Dalsnuten. Det var også mye folk på vei mot Revholen og antakelig Dalsnuten.

Heldigvis er turveien så pass bred at det var mulig å holde avstand fra folk flest. Noen unger klarte selvsagt ikke å huske å holde seg vekk fra oss gamlinger, men jeg tror ikke det egentlig er spesielt farlig.

Det var en helt grei tur, for meg litt kort, men for broderen var det akkurat nok. Han kunne kjenne det i kneet, men det var ikke spesielt vondt.

En grei tur, selv om været ble dårligere enn meldt.