Synesvarden og Steinkjerringå på Høgjæren.

Et flott turområde.

En dag med bra vær bør utnyttes. En tur bør stå på programmet, men hvor. Det er alltid et spørsmål. Siden treningssenteret er stengt, så hard det blitt to dager i uka til som må fylles med ett eller annet. Tur for eksempel.

Det er vanskelig å finne nye turer. Jeg er ikke noe spesielt glad i nye ting. Ikke en gang turer i nytt terreng. Det blir som regel til at jeg går på gamle stier og tar turer som jeg kjenner godt. Spesielt om jeg er alene.

Bestyrerinnen er ikke helt sikker på om jeg bør ta ut alene i det hele tatt, men etter mer enn 30 år på tur, så er det også en vane. Hun ber i hvert fall om å bli orientert om hvor turen går, og ser helst at jeg holder meg på merket sti. Det blir liksom lettere å finne meg om jeg skulle brekke et bein....

Området rundt Synesvarden er et greit sted å gå tur. Der er det lite fare for å gå seg vill. Det er egentlig vanskelig å finne en plass for å «tre av på naturens vegne». En rød jakke kan sees flere kilometer.

Ingen andre stillet opp for tur denne dagen. Det passet ikke for Bestyrerinnen, og broderen sliter med et kne – når han ikke også har problemer med podagra. Det er så pass vondt at han velger å stå over noen dager.

Jeg hadde bare tenkt en litt kort tur. Et par timer muligens. Den vanlige runden fra Holmavatn er på omtrent 7-8 kilometer og tar rundt en og en halv time. Egentlig ikke nok til å bli tatt med i loggen.

En annen mulighet er å ta fra parkeringsplassen ved Topdalsveien. Det gir mulighet for turer av forskjellig lengde.

Direkte fra bilen til Steinkjerringå over Synesvarden er ca to timer og 8-9 kilometer tur-retur. Fra bilen til Holmavatn over Synesvarden og videre til Steinkjerringå og retur samme vei er 11-12 kilometer, og nærmere tre timer. Fra Topdalsveien er det mulig å velge det som passer den dagen.

Denne dagen passet det med noe midt i mellom. Jeg gikk mot Synesvarden, hvor det var et par andre, og fortsatte mot Steinkjerringå. Det er adskillig flere som går mellom Steinkjerringå og Holmavatn enn de andre turene. Jeg gikk videre mot Holmavatn, og møtte en del.

Fra Holmavatn er det en del oppoverbakker mot Synesvarden, og det blir litt trening ut av det. Siden det var tørt i bakken og ikke nedbør, ble det en grei tur.

Mellom Holmavatn og Synesvarden er det ofte ungdyr på beite. Jeg har med stav, og det har hendt at jeg har måttet gå gjennom flokken av dyr.

Dyrene var alt på beite. Det er forholdsvis tidlig på året, men de holdt seg på god avstand fra stien. Ulempen med dyra, er at de tråkker opp stien slik at den blir et sammenhengende sorpehull. Ikke slik denne dagen. Det var tørt.

I øst var det kommet opp flere vindmøller. Nå er det snart vindmøller rundt hele horisonten. Det begynner å bli litt for mange etter min smak. Det er omtrent ikke mulig å ta bilder uten at det er vindmøller i bakgrunnen.

Det er heldigvis fortsatt høy himmel og god sikt både til hav og hei fra store deler av stien der jeg gikk. Det er noe eget med å gå sånn i marka, å kunne se langt. En flott tur uansett.