18 mai 2020

En flott tur rundt Lifjellet i Sandnes.


Nesten alene, og en virkelig kjekk tur.

Av og til stemmer ikke varselet til YR. Av og til blir det til og med bedre enn YR varsler. Av og til er bakken tørr og fin, selv om det har regnet noe. Av og til velger jeg å gå på tur på tross av at det blåser, sludder og er bare 4 grader. Av og til er jeg heldig....

Det hender jeg får en skikkelig flott tur, selv om jeg i utgangspunktet lurte på om jeg i det hele tatt burde begi meg ut i terrenget det. Denne lørdagen var en slik dag.
Værmeldingen var ikke god. Det skulle regne omtrent hele dagen. Vinden skulle bli opp mot kuling og temperaturen skulle være lav.

På vei innover mot Dale, blåste det. I starten var det bare regn som kom, men etter hvert ble det sludd. Termometeret i bilen viste 4 grader. Slikt er egentlig ikke turvær.

Jeg hadde planlagt den vanlige turen rundt Lifjellet. Det har vært den vanligste lørdagsturen i mange år. Her an jeg i hvert fall ikke gå feil.
Burde jeg ta den vanlige runden, eller skulle jeg bare gå opp mot toppen og se hvor langt jeg kom. Av erfaring vet jeg jo at om jeg kommer opp, blir det som oftest til at jeg fortsetter og plutselig så er jeg mer enn halvveis på runden.

Skulle jeg heller snu og holde meg inne en lørdag? Det ble til at jeg kjørte till Dale for å sjekke forholdene, og så fikk jeg se. Jeg hadde sekken på ryggen, staven i hånden og var langt nedover veien mot Dalsvågen da jeg kom på at jeg jo skulle vurdere hvor turen skulle gå.
På Dale var det bra vær da jeg kom. Sol, og vinden kjentes jo ikke inne i skogen. Tingene gikk automatisk.

Med værmeldingen i friskt minne, kikket jeg meg tilbake, og kunne se mørke skyer mot sør. Over Stavanger i nordvest var det også tunge regnskyer. Jeg var omringet av regn så det ut til, men i sørvest, der vinden kom fra, var det lyst og med blå himmel. Det ville i hvert fall ikke komme regn på en stund....

Jeg håpet at regnet ville holde seg vekk til jeg var kommet over det meste av svabergene bortover mot Bymarka. Det kom ikke en dråpe.
Kunne det virkelig være opphold helt til jeg km til Bymarka. Regnet kom ikke, og jeg fikk en tur opp bakken uten nedbør.

Nå pleier jeg å få det dårligste været på toppen. Det var svarte skyer omtrent hele horisonten rundt, men på Lifjellet var det tørt og opphold.

Det ble en kjekk tur, ikke bare fordi regnet hold seg vekk, men også på grunn av at bakken var tørr og det var lett å gå. Selv bakkene var ikke spesielt tunge. Det var en dag da det meste stemt.
Det ble en av de turene hvor jeg kunne løfte hånden og gi et lite gledesutbrudd da jeg kom ned til bilen. Det hadde vært en av de turene som burde huskes.

Selv noen ganske få dråper helt på slutten kunne ikke ta fra meg gleden ved en spesielt flott tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar