Rundtur - Resasteinen og rundt Dalsnuten.

En skikkelig tung tur på slutten

For bare et år siden, tiden går fort, fant jeg på å gå fra Gramstad til Resasteinen og Dale og tilbake. En kjekk rundtur.

Siden turen starter ved Gramstad, er det ikke nødvendig å tråkke opp fra omtrent havnivå til Resasteinen. Det betyr adskillige høydemeter spart.

Det var muligens tid for å forsøke denne turen på ny. Det er i hvert fall en tur som tar over to timer og er da etter hvert blitt en «langtur». Jeg mente at den tok mellom to og tre timer sist.

Værmeldingen var god, det var Kristi himmelfartsdag og jeg var forholdsvis tidlig ute. Hvor mye folk ville det være på Gramstad. Det viste seg å være adskillige. Nesten hele parkeringsplassen var full, og det rullet stadig inn nye biler.

Heldigvis er flere av turene fra Gramstad forholdsvis korte. Opp og ned Dalsnuten kan gjøres kjapt, og selv med små barn trenger det ikke gå mer enn et par timer. Det betyr en god del utskifting av bilene, og som regel plass til en bil til.

Jeg fulgte veien mot Revholstjørn, for så å ta mot Resasteinen istede for mot toppen av Dalsnuten. Det er litt over en kilometer fra der stien ta av mot Resasteinen og opp til selve steinen. Og omtrent 100 høydemeter. Det virker som om det er en del mer enn 100...

En ny kilometer til myra mellom Skjørestadfjellet og Jødestadfjellet, og jeg tar som vanlig av stien og setter kursen over myra og mot stien rundt mot Li.

Der går det en «traktorvei» mot venstre og nedover mot Dalevannet. Det er en sti fra der «veien» slutter, men den finner jeg bare sånn en gang i blant. Denne dagen var stien søkk borte....

Vel tilbake på STFstien, valgte jeg å følge denne helt ned til Dale. Det var masse folk på vei både opp og ned mellom Dalevann og Dale.

På Dale var det omtrent ikke en parkeringsplass å oppdrive. Det kom fortsatt biler. Jeg hadde jo ikke bilen der, så turen gikk videre tilbake mot Revholstjørn - og eventuelt Dalsnuten?

Et stykke oppover, sto det et skilt som viste vei, men også nedover og rundt Dalsnuten. 3,1 kilometer til Gramstad? Jeg hadde aldri gått den veien før. Det var muligens på tide å gjøre seg kjent med den rundturen.

Jeg hadde hørt at det var en bratt bakke opp fra veien. Mye av turen ville gå langs veien mot Holmavika. Det kunne ikke være lange avstanden å komme seg opp til topp. Det kunne stemme med at det var en bratt bakke opp.

Den første delen av turen langs veien – litt oppe i lia, var helt grei. Nesten opparbeidet vei. Så ble det opp og ned, rundt steiner og til dels over steiner. Hva jeg kaller en «tung» sti. Det ville, trodde jeg, ta minst en time å komme til bilen fra Dale, 3 kilometer i timen er ikke fort, når sekken er lett.

Jeg brukte 20 minutter på de første 800 meterene. Uten oppoverbakke. Det ble ikke lettere da jeg tok fatt på bakken. 200 høydemeter på under 500 meter. Det høres muligens greit ut med en vinkel på omtrent 45 grader, men for alle som har prøvd, så vet de at det ikke går uten svette og høy puls.

Jeg kom opp, men ikke verdens beste form. Det var heldigvis helt greit å gå tilbake til bilen fra toppen. Grei nedoverbakke og god sti den siste kilometeren. Det tok mer en en time å gå fra Dale til Gramstad under Dalsnuten.

Turen er en flott «utfordring» for de som liker bratte bakker. Jeg tror det kommer til å bli få ganger jeg går der. Det blir ikke lettere med bratte bakker med årene.