17 mai 2020

Rundtur fra Gramstad med Bjørndalsfjellet og Dalsnuten


Ikke en skikkelig langtur, men med mange høydemeter.

Etter å ha skulket unna den lange turen, var jeg klar for ny prøve på onsdag. Værmeldingen var adskillig bedre. Det kunne til og med bli sol. Det var forhold for en lengre tur.

Siden jeg hadde planlagt en riktig langtur, og ikke klart å gjennomføre, tok jeg til vettet og tenkte bare på en litt lengre tur.

Hva med å starte på Gramstad, gå mot Paradisskaret og så opp Rinda til Mattisrudlå og videre til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, for så å ta en kjapp tur opp på Dalsnuten. Ikke så lang som den jeg hadde planlagt tidligere, men lengre enn den jeg virkelig gjennomførte.
Denne dagen var YR og værgudene nok så enige. Det var sol og noen lyse skyer. Ikke mye vind og forholdsvis tørt fortsatt. Bra forhold for en tur. Her var det bare å komme i gang.

Andre hadde også sjekket YR eller muligens sett ut vinduet. Det var en god del biler på Gramstad. Ikke så mye som på en god søndag, men det var mye folk og bil.
Jeg var ikke alene om å gå mot Paradisskaret. Jeg møtte til og med et par som kom i mot. Der bakken oppover Rinda starter, øverst i Paradisskaret sto det en jente og lurte hvor hun burde gå.

Hun hadde kommet opp fra Vatne og tok sikte på Bjørndalsfjellet. Det ble antakelig en rundtur mot Gramstad. Jeg kunne høre andre oppe i bakken, og tok igjen en gjeng. Vi kom alle omtrent samtidig opp til toppen.

Bortover mot Bjørndalsfjellet var det en hel gjeng. Jeg tok forbi og kom til toppen av Bjørndalsfjellet alene. Det var ikke noen grunn for å stoppe opp, så jeg fortsatte mot Fjogstadveien..
Det kom mye folk i mot i bakken ned fra toppen. Først jenta jeg hadde snakket med i bakken, dernest den gjengen jeg hadde gått forbi. Det var hjertelaget på tur. Det virket ikke som om disse folkene hadde vært på tur i området før. De var glade for litt informasjon om hvor de burde gå for å komme nedover mot parkeringsplassen.

Jeg hadde ikke problemer med å finne fram. Det ble likevel til at jeg stoppet opp et par plasser bare for å se meg rundt. Våren er kommet for fullt. Bjørka står lyse grønn markene har fått grønt gras, blåbærlyngen stå med blomst. Det er en like stor opplevelse hvert å å se vinteren forsvinne og våren komme.
Det er som oftest ikke mange folk som går til Fjogstadnuten. Her hender det jeg går alene, og dette er også en grei plass å stoppe opp for å se litt utover. Denne dagen hadde jeg tenkt meg til topps på Dalsnuten, og der er det enda bedre utsikt enn fra Fjogstadnuten.

Jeg kan ikke si det går fort opp fra Revholstjørn til toppen av Dalsnuten, selv om jeg tok den «nye» stien opp rundt utsiden av Dalsnuten. Det hadde blitt noen høydemeter alt, og bakken opp krever sitt uansett.
Nedover går mye greiere. For meg med stive bein etter mange høydemeter, ble det ikke noen kjapp tur ned bakken, selv om det er «trapp» for det meste.

Bortover flyene mot Gramstad, fikk jeg mer opp farten, men ble likevel tatt igjen av en gjeng ungdommer. De var antakelig rundt 50 år yngre enn meg....

En flott tur i godt vær. Kunne jeg ha klart den lange Turen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar