Bynuten i Sandnes.

En vår-tur i godt vær og med godt humør.

Lørdag morgen var det flott vårvær. Værmeldingen for resten av dagen var ikke like god, men det var ikke snakk om dårlig vær, bare mindre bra enn «flott».

Jeg kunne tenke meg en litt lengre tur enn «vanlig». Ingen andre hadde lyst på en lenge tur denne dagen, så jeg fikk planlegge en solotur. Hvor skulle turen gå. Ingen av de vanlige turen fristet.

For noen år siden var Bynuten et vanlig turmål. Det ble ofte en tur til topps Sandnes en gang i uka. Det ble til at jeg gikk til Blåfjellenden for en overnattingstur og så en søndagstur med Bestyrerinnen. Turen til Bynuten er litt lang – for bestyrerinnen tidligere, men også for meg etter hvert.

Det ville altså bli en tur til Bynuten denne lørdagen. Tidligere var dette det høyeste fjellet i Sandnes med 672 meter. Etter sammenslåingen med Forsand er det vel Lysekammen med litt over 1300 meter som er høyest. Det høyeste fjellet i byen Sandnes ligger langt inne i heia -langt fra folk.

Det ble litt sent før jeg kom meg avgårde, og jeg lurte på om det ville være mange andre på tur denne dagen. Været var jo bra, og det er andre turmål som har samme parkeringsplass. Det var andre biler enn min. Mer enn det jeg var vandt med på en vanlig lørdag.

Det var tydeligvis en stund siden jeg hadde gått mot Bynuten. En ny parkeringsplass var under bygging et stykke oppe i Lyseveien. Nå har jeg gått opp den bakken i mer enn 30 år, og så bygger de parkeringsplass der oppe...

Stien var tørr og fin. Det var lett å gå. Jeg klarte å holde tempoet på et nivå som gjorde at jeg hadde «overskudd» omtrent til topps. Det var kjekt å være på tur.

Enkelte år har jeg klart en tur til toppen hver uke gjennom hele året. Etter hvert har det blitt en vår og høst tur. Det har nesten alltid vært snø i stien den første turen i året. Denne gang lå det bare en liten klatt et stykke oppe i lia. Jeg var sent i gang med Bynut-turene dette året.

Det var en hel del andre folk på toppen. For egen del ble det bare et kort opphold før jeg startet nedover igjen. Jeg hadde ikke møtt så mange på vei nedover, men det kom en hel del folk i mot på vei mot bilen.

Mange av de jeg møtte var ikke født med ski på beina. Og noen var nok litt uvant med fjelltur. I det flotte været kunne det ikke bli de store utfordringene, og jeg håper de fleste fikk en flott tur.

Det ble moro å være på tur denne gangen, skikkelig moro. Etter et par timer blir jeg som regel både trøtt i beina, og det gjør ofte litt vont både her og der. Denne gangen var det bare greit. En fin tur i flott vår vær burde da også gi godt humør.

Det var ikke blitt mindre biler på parkeringsplassen da jeg kom ned. Det var omtrent så mange som på en god søndag. Det er tydelig at folk tar ut, selv til Bynuten. Turen opp og ned tar omtrent 4 timer, og rundturen mot Selvikstakken omtrent en halv time ekstra.