Dugnad på turistforenings hytta Skåpet.

En kjapp tur opp og en lang dag på hytta.

Etter forrige tur til Skåpet, tok jeg kontakt med turistforeningen. Jeg ble fluksens invitert til å bli med på en dugnad – på Skåpet.

Det har jo blitt noen dugnader opp gjennom årene. Det burde ikke være noe i veien med å delta på en ny i 2020. Jeg synes det er greit at det også betyr litt tur når jeg skal på en dugnad. Det blir liksom ikke «fjellfølelse» om det ikke er med noe bakker og litt myr.

Nå er ikke turen fra parkeringsplassen i Vinddalen opp til Skåpet, spesielt lang, bare noe under 4 kilometer. En grei spasertur i et variert landskap.

Turen starter i skog før den kommer opp i bjørkebeltet. Her står trærne ikke så tett at det er skog, men mer åpent enn det. Åpne marker betyr som regel myr og fuktighet. Heldigvis har STF lagt ned mange ganglemmer i myrene bortover, så det er ganske enkelt å komme over de våteste partiene.

Det er et stykke hvor stien går gjennom et pass, med elv på den ene siden og fjell opp på den andre. Her er det mye stein, stor og liten stein. Rund og kantet stein, Sten. Her har også STF fått gjort en del. Det er laget flott opparbeidet «vei» et stykke.

Nå var vi, en gjeng fra Turistforeningen og en del frivillige, for å gjøre Skåpet klar for neste sesong. Og for å klargjøre for koronabruk.

Slik jeg forsto det, så vil folk kunne bestille halvparten av enkelthytten (3 av 6) med tilsammen 15 personer på anlegget. Det var og snakk om et opphold på 3 dager før neste gruppe kunne ta i bruk hytta. Noe tilsvarende skulle også gjelde for de andre hyttene.

Det vil, med andre ord, være gjester på hyttene, men bare inntil 5 samtidig, og med en 3 dagers periode mellom der hytta står tom.

Turen opp til hytta gikk kjapt. Vi var tre som startet omtrent samtidig fra bilene, og det ble litt tempo på tingene oppover bakkene. Jeg klarte ikke helt å henge med karen foran, men det var kjekt for en gang skyld å gi litt på.

Muligens kulle jeg holdt litt igjen, for på hytta ble det jobbing. Det var jo derfor vi kom. For egen del ble det løfting og bæring, og å få på sengetøy. Pute- og dynetrekk, er etter hvert blitt gamle kjenninger.

I 4-5 tiden var det egentlig nok jobbing. De andre ville spise middag før de avsluttet. Jeg tok fatt å turen mot bilene. Og brukte antakelig like lang tid nedover som på turen opp. Det er enklere ned enn opp, men jeg kjente på kroppen av det hadde vært en lang dag med en del jobbing.

På vei mot bilen ble det litt bedre tid til å kikke meg rundt. Snøen var nå omtrent forsvunnet. Bare helt oppe mot hytta lå det fortsatt noen små snøfenner.

Nederst var bjørkene grønne, og øverst hadde de så vidt fått «museører». Det kan virke som om sommeren alt er på vei. Det er likevel mye snø oppe i høyden, men med flott vær de siste dagene har det smeltet mye snø.

Sommersesongen kan komme tidlig, selv med mye snø i vinter.