Ulvarudlå.

1. mai tur.

Det er ikke så veldig mange år siden terrenget inn av Synesvarden, på østsiden av Tovdalsveien, var fullstendig ukjent område. Slik er det ikke lenger.

De siste årene har det blitt flere og flere turer nettopp i dette området. Og det er skikkelig kjekke turer. Det er ikke de høyeste toppene, men de blir over 400moh og alle gir storslagen utsikt over Jæren og inn i heia.

Det er et lite minus med en del av disse turene. De er litt korte. For Bestyrerinnen og broderen er dette ikke et problem, snarere tvert i mot. De synes det er helt greit om turen er på i underkant av en mil og ikke mer enn to timer.

Denne fredagen var det ikke Bestyrerinnen eller broderen som foreslo en tur på høgjæren. Denne gang var det Sigbjørn som sammen med Anne Lise spurte om vi var interessert i en tur til Ulvarudlå.

Bestyrerinnen hadde alt bestemt at vi skulle på tur denne dagen. Været var bra, og værmeldingen for dagen var sol og blå himmel, selv om det nok ikke ville være sommer temperaturer.

Forslaget var å gå til Ulvarudlå fra Tjåland og rundt til Aurenes og tilbake til bilene. Dette er en tur det passer å ta når det har vært tørke og fint vær en stund. Nå hadde det kommet litt nedbør de siste dagene, men fortsatt var det virkelig tørt i maka.

Det ville passe bra å ta en vårtur til Ulvarudlå. Det er faktisk blitt litt av en tradisjon å gå denne turen på våren, og tradisjoner må følges opp.

Årsaken til at denne turen passer best når det er tørt, er noen myrer hist og her i stien. Spesielt i fjellsiden ned mot Aurenes er det et par eller fire, plasser der stien krysser myrsøkk. Her passer det best med høye sko selv midt på sommeren.

Det er god vei et stykke oppover. Her gikk det greit unna, men Bestyrerinnen og Anne Lise godt i front. Den første myra var skikkelig tør, her var det bare å spasere over.

Litt lengre opp, og noen av bakken er ganske bratte, passer det med en stopp for å beundre utsikten. Det er langt til sjøkanten og enda lengre til horisonten, men ikke spesielt langt til vindmøllene på Hellandsmyrane, Det viser godt.

En kald trekk på toppen gjorde det litt utrivelig, så oppholdet øverst ble kort. Vi tok en skikkelig pause litt lenge nede i lia. I le av en mur, fast plass for pause på denne turen.

Så var det de små myrsøkkene nedover lia mot Aurenes. Selv om det egentlig var svært tørt, så var myrsøkkene fortsatt dype - og våte. Vi gikk utenom.

Det er kjekt med vår. Jeg kikker alltid etter vårtegn. Denne gangen var det sauer på beite oppe i heia, med lam. Og de var ikke mange dagene gamle. Det er kjekt å se dette sikre vårtegnet.

Fra Aurenes til Tjåland går stien langs vannet. En godt opparbeidet sti, som sikkert er brukt i mange år – før motorisert ferdsel. Turen brakte oss også gjennom tunet, og vi fikk en liten drøs med bonden.

I det flotte været, var det kjekt å være på tur. Slike vårturer kan det aldri bli nok av. Det gjelder bare å finne plasser å gå som ikke er «overbefolket». Det er ikke turen rundt Ulvarudlå.