En varm tur i heia.

St. Hans og en lang, lys kveld og natt.

Denne uka måtte det også bli en tur inn til Blåfjellenden. Tirsdag til onsdag passet bra. Værmeldingen nevnte varme og noe sol på tirsdagen, og mye sol og mye varme på onsdag. Det kunne avgjort passe med litt varme...

Tidlig i sesongen, og i år er det tidlig selv om det er St. Hans, så blir det alltid snakk om snø og snøsmelting. Forrige uke var det ekstremt mye vann i bekker og elver da vi gikk innover.

Spørsmålet var, hvor mye snø var det igjen og hvor mye smeltet i løpet av dagen. Nå ligger også fenne litt forskjellig år om annet, så det er også litt spennende hvor snøen blir liggende.

Dette året er det omtrent som normalt. Bortsett fra at i lavlandet – under 700 moh, smeltet snøen i en fart. Den ble borte i løpet av noen varme dager. Lengre opp var det skiføre for bare 14 dager siden, og mye snø. Som smeltet i mengder da varmen endelig innfant seg.

Det er fortsatt en del fenner igjen øverst, omtrent på 900 moh. Den fonna som gir størst «problemer» ligger i en fjellside og stien ligger godt under bratte fonna. Under fonna ligger ura, og lurer...

De første gangen jeg går her på våren/sommeren, så tråkker jeg gjennom ura. Det tar litt lengre tid enn å gå stien (som jo er begravd under snøen), hele 2 hele 3 minutter.

Vår/tidlig sommer er en fantastisk flott tid i heia – når været lager seg. Det er grønt og frodig selv i vårt område med mye granitt og gneis. Lange lyse kvelder, og korte netter med soloppgang omtrent midt på natten.

Når morgenen kommer med sol og varme og speilblankt tjern, er det vanskelig å tenke seg en bedre plass. Det er skikkelig kjekt å spise frokost med utsikt nedover en solfylt og varm Fidjadal.

Jeg hadde litt ekstra i sekken på vei innover på tirsdag. For selvbetjente turistforeningshytter betyr Korona en vis endring i driften. Som igjen krever nye ting. Som igjen krever at noen hiver disse «tingene» i sekken og bærer «tingene» til hytta.

Jeg hadde med klorin og engangsoppvask kluter.. Det er ikke så mye vekt i disse «tingene», men selv 3-4 kilo ekstra gjør utslag. Det tok litt lengre tid enn vanlig. Jeg skylder på forholdene...

Utenom fennene, var det tørr og fin sti. Det gjør turen enklere og litt greiere enn når alt er søkkbløtt. Så går det også oftest fortere, men altså ikke denne gangen.

Jeg var ikke alene som fikk oppleve en flott St. Hansaften på Blåfjellenden. Det var en hyttevakt på jobb, og det kom to kjekke jenter ut på kvelden. Som vanlig ble det en hyggelig kveld med prat og historier.

Det var skikkelig sommervarme da jeg hadde pakket sekken og gjort meg klar for å ta mot Hunnedalen. Minst mulig klær på kroppen var nødvendig, og selv bare med en treningshorts, ble det en svett tur opp bakken fra hytta.

Oppe i høyden fikk jeg en bris i mot meg og forholdene ble avgjort levelige, men det var helt unødvendig å ta på mer klær. Jeg kom til bilen i god form, og med tydelige merker av ryggsekkstroppene over akslene.

Det er bare å håpe at jeg får flere slike fantastisk flotte dager i heia.