Madland med Sigbjørn og Broderen

En flott tur i sommervarmen.

Det flotte sommerværet vi har vært heldige med den siste tiden har gjort det unødvendig å gjøre annet enn å ta på kortbukse om morgenen. Torsdag var det sommervarme, mange og tyve grader fra morgenen av og det var meldt om nesten 30 grader ut over dagen.

Likevel ville broderen på tur. Vi hadde snakket om Vådlandsnuten, og broderen mente det ville være en grei tur for å teste form og om kneet ville tåle bakkene opp mot toppen. Eller aller helst bakkene ned...

Vi hadde avtalt å ta avgårde i ti-tiden, men like før vi skulle kjøre, ringte Sigbjørn, min Svoger, og lurte på om jeg hadde tenkt meg på tur. Han var alene for dagen, og hadde tenkt på en tur mot Vådlandsnuten.

Transport er et spørsmål i disse Koronatider. Spesielt når Bestyrerinnens bil er på verksted, og hun må ha min. Vi ble enige om å kjøre to biler, broderens og Sigbjørn.

Sigbjørn så for seg å ta rundturen til toppen og ned Rolighetsdalen forbi Hanklatjørna og ned Maribakken. Broderen tenkte helst på en tur til toppen og samme vei tilbake.

Vi møttes på den nedre parkeringsplassen omtrent klokka 11. Litt hindret av asfaltarbeid på veien oppover.

Da var det alt varmt. Og det ble ikke direkte kjølig videre oppover. Heldigvis går stien for en del i skog, hvor det var litt mindre varmt. Med tørr sti og gode forhold gikk det forholdsvis kjapt å komme inn til Høylandsskaret.

Det ble stopp ved den faste drikkeplassen nederst i bakken. Videre oppover er det ikke mange plassene å fylle drikkeflasker.

Broderen var på test-tur. For å se om kneet hold. Han var innstilt på å gå ned samme vei. På toppen var det en del folk, og det kom flere. Det ble snakk om rundturen.

Sigbjørn fikk overtalt broderen til å prøve turen rundt. Det var antakelig bare andre gangen broderen la ut på rundturen, han var noe skeptisk.

Turen er nesten 12 kilometer, turen opp og ned er litt under en mil. Det er ikke så veldig stor forskjell på lengden. De to ekstra kilometerne gjør likevel turen totalt sett noe «tyngre». En god halvtime ekstra i terrenget med sekk på ryggen, gir bein og føtter en skikkelig omgang.

Det er en flott tur ned fra Vådlandsnuten på 811 moh til Rolighetsvannet på 659 moh og videre langs Hanklatjørna til Maribakken.

Her er det myr og stein og vidder. Det er et lettgått stykke og stien slynger seg rundt kauser, myrer og vann. Spesielt flott på en skikkelig varm sommerdag, med blå himmel, og lite vind.

Nede i bunn av Maribakken var det på tide med en ny stopp for fylle drikkeflaskene. Sigbjørn mente vi andre drakk for lite, og han er muligens inne på noe. En liter på 3-4 timer kan virke litt lite.

Fra Maribakken og bort til Gunnar-veien, er det rimelig flatt. Litt opp og litt ned, uten noen kneiker av betydning. 2 1/2 kilometer på flat mark, og så en bakke ned til parkeringsplassen.

Vi kom til parkeringsplassen etter omtrent 4 timer. Broderen kunne kjenne han hadde vært på langtur, og kneet streiket litt i den siste bakken ned mot bilene. Likevel var han godt fornøyd med rundturen i Madlandsheiene. Det var en skikkelig flott torsdagstur.