Viglesdalen i flott vær.

En tur opp i heia.

Da ble det endelig en tur til Blåfjellenden i år også. Det betyr vanligvis at sesongen i heia er i gang, men i år ligger fortsatt snøen de fleste plassene. Selv om det minker kjapt med de sommertemperaturene vi har nå.

Jeg hørte at noen fortsatt planlegger skiturer innover mot Sandvatn, og det betyr at turen der får utstå en stund til. Den turen gå normalt en uke eller så, sener en den første inn til Blåfjellenden.

Jeg husker et år da første turen gikk 19. juni, i år blir det minst en uke senere.

Når de høyeste hyttene i heia fortsatt er innesnødd, vil det muligens passe å ta en tur til en av de lavereliggende hyttene. Nå har jeg vært på Skåpet – hele to ganger, så hva med Viglesdalen?

Viglesdalen ligger på litt over 400 moh, og det er helt sikkert snøfritt. Det kunne bli en skikkelig flott tur oppover liene mot Viglesdalsvannet og inn til hyttene. For oppe på flate moen ligger det i dag tre STF hytter. Den første – og minste – fra 1927, den neste ble bygd i 1991, og den siste nye i fjor. Det mangler i hvert fall ikke sengeplasser i Viglesdalen, men så er det også mange som dra dit.

Veien opp mot Viglesdalen er litt spesiell. Det er «vei» og ikke sti, men ikke en vanlig kjøre- eller kjerrevei. Det er murt opp trapper og lagt til rette for å få sauedrifter til heis.

Brua over elva, er delvis murt av store steinen og er et «kunstverk» langt inne i heia. I siden over Viglesdalsvannet går det ras om vinteren. Tidligere var det Statens Vegvesen som vedlikeholdt veien, og det står fortsatt «rasfare» skilt langs stien.

Jeg gikk i sporene av sauer på vei innover og oppover. Det var et par drifte foran meg. På hytta var det to karer, og hadde en liten pause. Det var såpass varmt at sauene hadde behov for å ta det med ro før de tok fatt på bakkene oppover «Benkene» mot Stegjadalen og videre mot Stakken.

Det er etterhvert blitt såpass dyrt å frakte sauene med bil til Nilsebudammen for så å drive de den korte veien til Nilsebu, at det igjen er sauer som drives fra Nes og opp til Nilsebu. To lange dager i heia. På en dag som den jeg var der, er det bare kjekt, men i regn og dårlig vær, så kan det være surt.

Sommer, sol og blå himmel. Ikke et vindpust omtrent på vei oppover. Det ble varmt. Heldigvis var det skygge enkelte plasser, slik at det var mulig å kjøle seg litt ned. Det hadde selvsagt vært mulig å ta et bad – i isvannet. Det holdt antakelig ikke mer enn 5-6 grader. Alt for kaldt for meg.

På vei oppover kom jeg til å tenke på en av de første turene her. Da så jeg og Bestyrerinnen bergfruen i all sin prakt oppe på en stein langs Viglesdalsvannet. Jeg kikket bort på den første steinen jeg møtte i det jeg kom over brua øverst. Og der sto bergfruen dette året også. En kjekk ting å se.

Det er letter å gå nedover enn opp. 300 høydemeter nedover er bedre enn de samme oppover. Det var også kommet en liten vind mens jeg hadde pause i hytta. Selv med litt stive bein, ble det en grei tur tilbake til bilen.

Turen er ikke mer enn 7 kilometer, begge veier 14, men det er god sti «vei» og mye å se på oppover mot Viglesdalen. I «gamledager» - for 20 år siden, sto det to timer på turen – en vei, i dag er turen merket med tre timer. Noe som er en grei tid i godt selskap.

Med bil gjennom tunnel, og motorvei omtrent halve veien, gikk det bare litt over en time fra Klepp til Nes, selv om det var omtrent 80 kilometer. En helt grei biltur – uten å vente på ferjer.