Strandtur med "Sydenstemning"

Sammen med Bestyrerinnen.

Det blir ingen «Syden-tur» i sommer. Ferie i Norge er det lenge siden vi har planlagt, og hvordan gjør man det? Jeg har heldigvis en uke på Nilsebu å se fram til.

Nå har vi likevel vært så heldige å ha hatt «syden-temperaturer» her hjemme i man

ge dager. Det har gitt mulighet for mange virkelig flotte turer i nærområdet, og endelig i heia.

Det er ikke mange milene til snø og vinterlige forhold, selv med over 30 grader på termometeret hjemme. Etter 3-4 dager med gode turer, kunne det muligens passe med en hviledag.

Bestyrerinnen ville det annerledes. Hun kikket på værmeldingen. Den var mindre positiv for dagene fremover. Sommerværet må jo ta slutt en gang.

Det blåste likevel både stikker og strå. Det vil si mer en stiv bris – opp mot en liten kuling. Værskifte pleier ofte å komme i forbindelse med sterk vind. Kunne værmeldingen og jeg for en gang skyld være enige. Her var det uansett bare å finne en måte å utnytte dagene på.

Bestyrerinnen og jeg pleier å gå tur i «syden» Nå er det ikke lange sandstrender, men stien og veien vi normalt følger går langs sjøen, med utsikt utover mot Brac og Hvar. Langs våre lokale strender er det fri «sikt» til England – om jorda var flat.

Forslaget var å ta en strandtur i varmen. Det ville antakelig være bedre enn å ligge strekk ut. Turen kunne jo gjøres så kort som vi trengte, det er enkelt å snu hvor som helst.

Vår lokale strand er Boresanden. 3,5 kilometer fra Figgen og til enden av sandstranden. Sand-dyner på den ene siden og blått hav på den andre.

Vi startet fra Sele havn og fikk en liten kilometer langs både rullestein og bak sand-dyner før vi kom over brua og ned på selve Borestranden.

Med en parkeringsplass like i nærheten var det en del folk ved utløpet av «Figgen». Vi gikk ikke langt før vi var omtrent alene. Vi kunne se folk både lengre framme og og bak oss ved elvemunningen. Men få folk i mellom.

Av en eller merkelig grunn blåste det sterkes der folkene lå, ved parkeringsplassen for Boresanden. Da vi stoppet ved «Fuglingane» var det mer stille, og helt greit i sola. Vi slo oss ned og solte oss en god stund.

Det var ren «sydenstemning». Det var ikke nødvendig å reise langt for å oppleve sol, sommer, strand og varme. Det var bare å ta bilen et par kilometer.

Den store forskjellen, var at det manglet folk. Både de som soler seg og de som forsøker å prakke verdiløse ting på folk var vekk. Her var vi omtrent alene.

Det ble nesten 5 kilometer før vi stoppe, og selvsagt samme avstand tilbake. Vi går ofte tur langs havet. Spesielt i vinterhalvåret. Da er sandstand et greit sted – med automatisk strøing...

Denne gangen gikk vi uten sko, og vasset et lite stykke ute i sjøen. Litt kaldt til å begynne med, men helt greit etter hvert. En flott tur i godt turvær, med våte bein et godt stykke. Uten at det gjorde noe som helst.