Madland rundt.

Med Vådlandnuten i omtrent vindstille.

Det gode været fortsetter. Etter noen dager med litt regn, og noen skikkelige regnbøyer, vard et atter sol – og nesten sommer. Temperaturen var fortsatt nærmere 10 grader enn 20, og det var en kald vind.

Lørdag lovet Yr mer sommerlige temperaturer, og det var på tide med en skikkelig tur i heia. Den første turen i 2020 – utenom turen til Fidjadalen med telt.

Bestyrerinnen var ikke vilt begeistret. Hun kunne godt tenke seg å være med. Det var snakk om en tur til Vådlandsnuten i Madland. En plass bestyrerinnen virkelig setter pris på. Jeg måtte planlegge turen uten Bestyrerinnen.

Vådlandsnuten sammen med Bynuten er noen av de flotteste toppturene i området. Vådlandsnuten med sine 811 meter over havet, den høyeste. Fra toppen er det utsikt til heia innover og ut til nordsjøen.

Det er nesten tradisjon med en tur i Madland tidlig på våren. Som oftest til toppen av Vådlandsnuten, men det er også andre turer i området som kan brukes. Turen ned Tverromdalen som et godt eksempel.

Dette året har det kommet mye sne i heia. Snøsmeltingen har omtrent ikke kommet i gang, og det er skikkelig høye brøytekanter på veien mellom Ådneram og Lysebotn. Det er mulig å se Vådlandsnutene fra lang avstand. De er godt synlige omtrent fra hver enste høyde nede på Jæren.

Vi ser rett på Vådlandsnutene fra Grudahøyden, der Bestyrerinnen og jeg ofte går. I vår har det vært nysnø og gamle fenner omtrent til nå. Normalt går første turen i Madland rundt 1. mai.

Nå var det omtrent snøfritt. Det ville nok være snefenner fortsatt, men ikke mange og lange. Det var på tide med en tur, men uten bestyrerinne. Hun hadde andre planer for dagen.

Jeg kom meg avgårde litt tidligere enn vanlig, og selv om det tar noe tid å kjøre opp til Madland, så var jeg igang før 11.

Det var også et par, sammen med to hunder som startet samtidig med meg. De for oppover bakkene i et betydelig bedre tempo enn meg. Nede ved midterste Fisketjønn badet hundene, og jeg gikk forbi.

Jeg tok følge med et nytt par et stykke oppover. Det lå noen små fenner helt øverst. Vi gikk rundt og kom opp til skiltet under toppen. Det er kjekt å se at dette skiltet fortsatt står. Det er noen år siden broderen og jeg fikk det på plass.

Det ble folksomt på toppen. Utenom oss som kom opp fra Høylandsskaret, kom det også to + en fra Rolighetsdalen og Maribakken.

På toppen måtte jeg ta en avgjørelse. Skulle jeg gå rett ned eller ta rundturen till Maribakken?. Alle de andre ville gå rundturen. To av de som kom fra Rolighetsdalen ville til og med ned Tverromdalen for å gå til Madlandsvatnet og opp til parkeringsplassen. Det er en drøy tur på opp mot 20 kilometer. Mesteparten i «tungt» terreng.

Det ble selvsagt til at jeg gikk rundturen, og tok følge videre med paret jeg alt hadde gått sammen med opp til toppen.

Det ble en fin tur nedover Rolighetsdalen. Et par snøfenner, en vi måtte over, og en vi gikk rundt. Bakken var tørr og det var lett å komme fram. Vi stoppet et stykke fra Maribakken. Det var virkelig greit å sitte i sola og se ut over heia og myrene. Rundturene i Madlandsheia er virkelig flotte.

Jeg fant blomstrende Greplyng. Det er alltid en flott opplevelse. Ofte den første blomsten etter at snøen er godt. Det er snart klar for skikkelige turer i heia.

På parkeringsplassen var det på tide å si «Takk for turen» til et kjekt turfølge. Vi hadde en alle tiders tur sammen.