Fra Blåfjellenden til Hunnedalen i flott turvær.

Første sommerturen i 2022.

Vanligvis blir både turen inn til Blåfjellenden, og turen tilbake omtalt i samme blogginnlegg. Denne gangen gikk turen tilbake etter et par dager på hytta, og det var et helt annet vær på tilbaketuren enn innover. Det ble en helt annen opplevelse.

Før jeg tok fatt på turen mot Hunnedalen, fikk jeg en dag og to morgener i heia, av aller beste sort. Stor bedre vær er det ikke mulig å få. Det eneste som manglet var badetemperatur i vannet. 4-5 grader er langt fra hva jeg ønsker. Andre, derimot, hoppet uti – helt frivillig.

Det var sol på morgenen. Det var varmt alt tidlig. Sola kom fram så pass tidlig at på Blåfjellenden var det varmt alt klokka 8 på morgenen. Det lille tjernet utenfor hytta lå speilblank. Det var ikke et vindpust.

Det luktet sommer, og småfuglene hadde det travelt, det var likevel stillheten som dominerte. Siden jeg ikke hadde for mange ting som måtte gjøres, det var noen gass-slanger som måtte skiftes, brukte jeg tid på å ikke gjøre annet enn å sitte på trammen og nyte morgenen. Med en tekopp innen rekkevidde, var det helt greit å ikke gjøre noen ting.

Det tar tid å ikke gjøre noen. Jeg måtte hjem, og selv om jeg kunne brukt dagen på hytta, ble det til at jeg tok av gårde i 12 tiden. Da hadde det kommet en liten trekk, som antakelig ville gjøre det litt mindre varmt «over haugen» mot Hunnedalen.

På veien innover hadde hatt på mye av vinterutrustningen. Jakke og lang under, luen på hodet, og vanten – i lomma. Jeg hadde glemt sommertøy. En tynn ullbluse veier ikke stort, men den ble liggende hjemme. Sårt savnet, sammen med en kortbukse. Det var sommer i heia.

Jeg fikk litt bedre tid til å sjekke snøfennene i lia ned mot Blåfjellenden – på veien oppover. Det var egentlig mindre snø enn hva jeg pleier å ha i starten av juni. Noen år ligger de fenne jeg gikk opp til langt ute i juli. Med sommerværet på plass, ville det meste av snøen forsvinne i løpet av en uke eller to.

Jeg har noen faste punkter der jeg kan se hvor mye snø det er igjen, og sjekke snøsmeltingen. Som oftest sjekker jeg endringen fra uke til uke, men denne gangen var det tydelig forskjell på snømengden fra jeg gikk innover på fredagen og til tilbaketuren. Snøen hadde minket med neste 50 cm.

Sola midt i mot, blå himmel, og en liten trekk bakfra gir maksimale forhold for å bli solbrent. Uten faktor. Jeg hørte andre som alltid brukte faktor femti. Det er antakelig å overdrive, men det hadde gjort seg med faktor 20 i ansiktet denne dagen.

Med sommerlige forhold, og snøsmeltingen nesten over, ble jeg litt overrasket da en tysk dame spurte når det ville bli tørt. De skulle ligge i telt og ville gjerne finne en tørr teltplass. Jeg ble ikke helt trodd da jeg sa et det egentlig er tørt.

Uten om det tyske paret møtte jeg bare først en så en til som var ute på en løpetur. Det blir stadig flere som løper i terrenget.

Med flotte forhold var det virkelig en kjekk tur tilbake. Blå himmel, sol, og med snøfenner som lyser hvitt er det mye flott natur å se på. Det var en virkelig tur å få med seg.