Rundtur i Madlandsheia

En virkelig flott heiatur.

En av for-sommerturene jeg ser fram til hver år, er Madlandrunden. Nå har vi alt gått til Vådlandsnuten, men ikke tatt runden rundt Rolighetsvannet og Maribakken.

Dette er en tur som i mange år har stått høyt på listen over de flotteste turene jeg går. Den er fullt på høyde med turen ned Fidjadalen, men er helt annerledes. Dette er en tur i høyden, men lite trær og busker store deler av turen.

Turen går i åpent heielandskap med mange kulturminner, og ikke langt vekk fra stien ligger det nylig restaurerte støler.

For noen år siden var dette en tur jeg vandret ganske ensom. Det hente jeg traff folk, men som oftest var det bare mellom parkeringsplassen og Vådlandsnuten. Stien videre nedover mot Rolighetsvatnet, var utydelig og forsvant i myra enkelte plasser.

For meg som synes åpent heia-landskap er virkelig flott, er dette den nærmeste heia som er lett tilgjengelig. Det blir likevel helt en tur jeg tar på for-sommeren eller litt sent på høsten – i flott vær. I regnvær liker jeg ikke helt all steinen, som blir glatt og sleip. Det kan gå i godt selskap, men alene, er det bedre å sikre seg.

Denne dagen var YR raus med både sol og varme. I tillegg skulle det ikke blåse noe særlig. Perfekte forhold for en rundtur i Madlandsheia. Her var det bare å komme seg avgårde.

Jeg var ikke alene som tenkte på tur i Madlandsheia. Selv om jeg startet forholdsvis tidlig hjemmefra, var det alt en god del biler på parkeringsplassene. Det var andre som startet samtidig med meg, og jeg møtte tidlig folk med store ryggsekker om hadde overnattet ute den natten.

Siden Madland er et gammelt turområde, på Fisketjønnbu måtte det bestilles plass, så er stien godt opparbeidet det første stykket, og ned langs Fossebekken er det god stølsvei.

Det tar ikke så lang tid for å komme opp de første bakkene til sletta under Bjødnanuten. Her var det tidligere åpent landskap med god sikt ned mot Fisketjønnbu og inn mot Høylandsskaret. Nå er det tett bjørkeskog, og det er bare så vidt mulig å få øye på den nye Fisketjønnbu – dagturhytta til Gjesdal.

Det er virkelig flott langs Fisketjønnvatnene innover mot Høylandsskaret. Det er bare vanskelig å løfte hode for å se seg rundt. Stien er steinet og det krever litt konsentrasjon å komme seg fram. Likevel går det greit å komme seg opp over lia til skaret. Det er flott utsikt tilbake mot Fisketjønnene, og bakken er så pass lang og bratt at det passer som oftest bra med en stopp eller tre.

Nå er Vådelandsnuten synlig fra mange plasser, men på denne turen viser den vei fra stien. I skaret viser nuten med varden godt. Det er fortsatt en del bakker igjen før toppen. Stien går i sving oppover, og så mellom toppene (Vådelandsnutene) og rundt. Fra «baksiden» er det god utsikt nedover mot Raseurolighetene og stien videre.

Fra toppen er utsikten virkelig god, både utover mot Jæren og havet, men også innover mot Ryfylke og «heiene».

Nedover mot Raseurolighetene, går det nå grei sti, som er lett å følge. Over ura, er det ikke spor av folk på steinene, men varder met rød T, viser hvor stien starter på andre siden.

Stykket mellom Rolighetsvatnet og Maribakken er virkelig flott. Stien, eller drifteveien - for her gikk sauedriftene mot Sirdal før i tiden, er lett å følge og litt opp og ned, rundt knauser og knatter og langs myrer. Et flott terreng. Her ligger også Løedal, men jeg har ikke funnet spor av noen løe.

Maribakken er bratt ned, og nede ved Kvitlabekken er det, i hvert fall for meg, tid for en pause. Denne gangen var det varmt, og det passet å fylle opp drikkeflasken. Midt i bakken står det et skilt som viser vei mot Vådlandnuten og mot Dirdal. Skiltet viser også at det 2,8 kilometer tilbake til bilen.

Under tre kilometer burde være lett, men selv om det er flatt og greit å gå, er det tungt sånn på slutten av dagen og etter nesten en mil i fjellterreng. Jeg bruker nesten en time på resten av turen.

Ned langs Fossebekken til parkeringsplassen er det stølsvei. Lett å gå og greit å kommefram. For meg som parkerte på den nederste parkeringsplassen er det en bratt kneik med grus i stien. Jeg går forsiktig...

Nesten 12 kilometer og litt tre og en halv time var dagens tur. En virkelig flott opplevelse.