Fra Blåfjellenden til Hunnedalen i flott vær.

Snøfenner og sol.

Det ble to flotte dager på Blåfjellenden. Sol og stille på morgenen. Litt mer vind ut på dagen, men i sola var det sommer. Det ble jobbing i lett antrekk.

Med to dager tilgjengelig, ble det både jobbing og soling, eller var det en unnskyldning for ikke å gjøre noe. Like greit begge deler.

Det er likevel alltid noe som må gjøres på hytta. Utenom noen småting og rydding og renhold, så var det å bli kvitt noen småbjørker rundt bygningene. Redskapen for denne jobben kom inn i vinter, og gjorde arbeidet.

Det var andre enn meg på hyttene disse dagene. Et tysk par som hadde brukt 11 rimer opp Fidjadalen, og på lørdag fikk jeg besøk av kjente og det ble tid nok til en god prat.

Søndagsmorgen sto jeg opp tidlig. Alt som måtte gjøres før jeg var klar til å gå, var å spise frokost. Resten hadde jeg gjort kvelden før.

Håpet var at snøen ville være fastere og lettere å gå på om jeg startet tidlig. I tillegg ville muligens bekkene ha mindre vann slik at jeg ikke trengte å vade.

Da jeg startet rundt syv var det 3-4 grader og blå himmel. Sola var ikke kommet ned i dalen, men lia i nord var opplyst av solskinn. En flott morgen.

Jeg kjente etter om det var is på gangveiene ved hytta., men det virket ikke som om temperaturen hadde vært under null. Snøen i bakken oppover var fast og fin. Det krevde likevel krefter for å komme opp – som alltid. Øverst ligger det noen ganglemmer over en liten myr. Her var det is, men i sola tinte det fort.

Også på vei tilbake til Hunnedalen, så jeg ryper. Et par som for opp bare et lite stykke fra meg. Det var også spor av større dyr. De så egentlig for små ut til å være fra elg.

Snøen hadde ikke smeltet mye i løpet av et par dager. De lange fennene hadde nok blitt litt kortere, men ikke mye. Nede mor Hunnedalen var snøfennene minket mer. Det er litt spesielt å gå på snøen over Saftbekken, og høre vannet under.

Turen tilbake ble likevel nesen som en helt vanlig tur fra Blåfjellenden til Hunnedalen. Som på turen inn, gikk jeg en del utenom stien, på bare rabber, og unngikk dermed noen fenner. Det tok likevel lengre tid enn det jeg vanligvis bruker.

Jeg hadde lurt på om det ville være mulig å gå i lettere klær enn innover. Sola var varm, men det blåste en kald vind fra sør, og jeg hadde vindfleecen på på hele turen.

Det var ingen andre på tur, så pass tidlig på dagen. Jeg hadde heller ikke ventet å treffe folk. Klokka var ikke ti en gang da jeg kom ned til bilen.

Det hadde vært en flott tur inn, og en like flott tur tilbake. Det er ikke ofte naturen samarbeider så bra som denne gangen.

Værmeldingen fremover er også veldig bra. Det frister virkelig med en ny tur innover til

Blåfjellenden.