Med broderen til Blåfjellenden.

Det er 25 år siden vi gikk inn for å feire stor dag.

Det er alltid kjekt å gå til Blåfjellenden, med broderen og med på turen blir det enda kjekkere. Denne gangen ble det i tillegg en tur som minnet om en annen tur for nok så nøyaktig 25 år siden.

Den gang gikk vi innover sammen med en hel gjeng venner og familie. Vi skulle begge feire et halvt hundre år.

25 år senere var det ikke snakk om feiring men mer mimring. Årene går skikkelig fort, og det virker ikke som et halvt liv siden vi gikk innover for å feire den store dagen. Det har blitt mange turer innover etter 1998, og det er mange minner.

Det var bare oss to denne gangen. En hel del av gjengen som var med for 25 år siden, finner det nok vanskelig å ta turen inn til Blåfjellenden nå. Mange av våre venner er i god form, men tre timer i terreng, med ryggsekk, frister ikke så mye som det gjorde den gangen.

Broderen var langt fra sikker på om det ville være lurt å ta ut på denne turen, men han mente han burde forsøke. Han har hatt litt problemer med beina en lang stund, og har ikke den treningen som jeg har.

Selvsagt kom vi inn. Det tok lengre tid enn tidligere, men vi hadde det så avgjort ikke travelt, og tok det ganske rolig i bakkene oppover.

Det ble stopp ved første hytte i Hunnedalen. Jeg måtte ha en liten oppdatering på hvordan det går med eier. Han har blitt syk, og er ikke oppe i hytta lengre. Litt lengre oppe i bakken ble det nok en stopp for å snakke om den nye hytta som STF skal bygge.

Da vi kom til Fossebekken fikk vi anledning til å ta en ny pause. En hel gjeng sauefolk – og sauer – var på vei mot stølen ved Blåfjellenden. Det var selvsagt kjentfolk, og det ble en kjekk prat, før vi fortsatte oppover.

Vi fikk en flott tur over heia mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det en kald vind. Broderen tok på jakken. Jeg gikk i bare blusen. Det er tross alt sommer.

Nedover den siste bakken mot hytta, hadde knærne til broderen fått nok. Det gikk sakte en stund, men nede på flaten gikk alt så meget bedre.

Vi fikk en time på terrassen med utsikt nedover Fidjadalen. Vinden kom fra nord, og det var akkurat så pass livd at det gikk å sitte uten jakke. Broderen fikk sin halvtime med kaffe, cognac og sigar – til 250 kroner....

Etter en stund kom det kjentfolk, med stor hund. Han holder til på Sandvatn, og vi har alltid mye å snakke om. Det ble en kjekk kveld. For broderen og meg ble det en tidlig kveld. Vi går selvsagt til ro klokka 11.

Morgenen på Blåfjellenden var som vanlig flott. Det var omtrent ikke vind. Sola skinte, og temperaturen steg raskt til 20 grader. Det ble sommer forhold. Vi ble sittende utenfor hytta en god stund og prate. Det var liksom ingen ting som hastet.

Vi tok det rolig oppover bakken da vi gikk mot Hunnedalen. Oppe i høyden hadde vi trekken bakfra og sola i ansiktet. Det ble en virkelig grei tur mot bilen.

Nå måtte vi stoppe å prate med folk denne dagen også. Det var flere sauefolk – med sauer, på vei innover heia. Nede mot veien traff vi også på ganske mange som ville inn til hytta.

For vår del kunne vi konstatere at det også i 2023 ble en tur innover til Blåfjellenden sammen. Vi håper det blir flere turer. Broderen var spesielt godt fornøyd. Han hadde gjennomført en tur han ikke var helt sikker på om han ville klare.