Håfjell, Bjødnali og Bursfjellet

En ganske lang tur i sol og vind.

Det er jo ikke mulig å klage på for mye godt vær. Sol, blå himmel og sommertemperatur, er jo nærmest perfekt turvær. Problemet er at det blir mange dager med tur, og vanskelig å finne en tur jeg har lyst å gå, og som jeg ikke nettopp har vært på.

Det er fortsatt så pass mye snø oppe i heia at det er litt for tidlig å tenke på heiaturer. Det vil nok være et par uker til Sandvatn eller Taumevatn kommer på dagseddelen. Med så pass tørt vær som vi har hatt den siste tiden, hadde vært kjekt å ta en tur til Tomannsbu for eksempel.

Jeg har «ærend» i Sælandsskogen. Det ligger et skilt i bilen som skulle skiftes ut med et ødelagt. Heldigvis betyr dette ikke bæring. Skiltet som skal skiftes står ved parkeringsplassen.

Det kunne passe å ta en tur for å få på plass dette skiltet, og samtidig gå en tur. Det var ikke stort mer enn en uke siden jeg gikk om Ristøl og Skogen, og ikke mye lengre siden jeg var på Bursfjellet.

Rundturen om Engjavatnet, er i løpet av våren blitt en kort tur, og denne dagen så jeg for meg en langtur. Det måtte bli en tur om Bursfjellet.

Planen var å ta opp til Bjødnali og videre rundt Engjavatnet, for så gå opp til toppen av Bursfjellet. Nedover samme vei og om Jærbuskaret til Sjelset og så langs ånå til Sælandsskogen og bilen.

Første gang jeg gikk denne turen tok jeg opp Urdådalen for å komme opp til Bjødnali, andre gangen ble det opp bratte lia mot Håfjell og så ned til Bjødnali.

Det blir liksom litt lite med bare en topp, så jeg la turen om Håfjellet denne gang også. Opp lia direkte mot toppen, er en ganske lang og av og til bratt bakke. Turen går gjennom skog og busker, og denne gangen var det grønt over alt. Det ble en flott tur oppover lia.

Jeg så ikke mye folk på denne turen men i lia nedover mot Moldtjørn, traff jeg tre stykker, og etter det traff jeg ingen andre. Det var helt tomt for folk, og det ble en ensom tur.

Bakken var knusktørr. Selv myrene var tørket ut, det var bare å spasere over der det ofte står vann. Det gjorde det i hvert fall enkelt å komme fram.

Det ble den vanlige turen om Bjødnali, og veien til Skogen, og bort til andre siden av Engjavatnet. Der sto det ungdyr i stien videre oppover, men heldigvis skulle jeg opp til venstre og mot «den søta hålå».

Det er ikke mer enn 200 høydemeter fra Engjavatnet til toppen av Bursfjellet, men bakken opp, og det er stor sett traktorvei, er bratt og tung. Det tar tid å gå oppover, og videre oppover for omsider å se varden på toppen av den siste bakken. Nedover går mye greiere, - og kjappere.

På traktorveien oppover mot Jærbuskaret sto ungdyra, som jeg hadde sett lengre nede da jeg kom rundt Engjavatnet. Valget var en omvei eller gå mot flokken og gjennom. Dyra rikket seg omtrent ikke, og jeg gikk langs flokken – uten at de tok spesielt hensyn til meg.

Det var en dag med vind og sol – og varme. Oppe i høyden hadde vinden klart å holde det sånn noenlunde kjølig, men nedover mot Sjelset og videre langs ånå, ble det skikkelig sommertemperatur.

Termometeret vist godt over tyve grader og det var folk som badet i Melsvatnet. Det hadde vært en skikkelig sommertur i korte bukser og lett bluse. En flott tur, men uten å få skiftet skiltet. Det betyr en ny tur i fra Sælandsskogen.