Bjursfjellet fra Sjelset.

En lang bakke opp til flott utsikt.

Det har vært en lang periode med dårlig vær, men med noen dager inne i mellom som har hatt godt vær. Tirsdag meldte YR om sol og rimelig bra turvær. Det skulle være opphold og midt på dagen mente YR sola ville skinne skikkelig.

En slik dag måtte utnyttes. Det har ikke vært for mange flotte turdager, selv om YR i mange tilfeller tar feil og melder dårligere være enn det som kommer.

Annen hver tirsdag er egentlig en dag med «sosiale forpliktelser», men denne dagen var for flott til å sitte inne. Jeg fabulerte om en riktig langtur, om jeg bare kunne bli enig med meg selv om hvor turen skulle gå. Da ringte Einar, og ville gjerne være med på en tur.

Det er alltid kjekt med følge på tur, og det er etter hvert ikke så mange som er interessert i tur på samme måten som meg. De fleste jeg kjenner er jo i samme aldersgruppe som meg.

Med Einar som følge på turen, ville det være helt greit med en litt kortere tur enn fire – fem timer. Det er en tur jeg har tenkt på ganske lenge – i flere år faktisk, men som jeg aldri har kommet meg til å gå. Den kunne faktisk passe bra denne dagen.

Det står et skilt oppe i Jærbuskaret, som viser vei til Bjursfjellet. Fra Skiltet er det tre kilometer til toppen. Jeg har ikke fått meg til å gå fra Sælandsskogen , opp til toppen og tilbake. Det har virket som en lang tur, og med mye bakker.

Etter hvert har jeg jo kommet meg opp på toppen av Bjursfjellet, etter en runde rundt Engjavatnet. Noe som må være mye lengre enn opp til toppen fra Sjelsetveien. Det ville likevel være greit å sjekke ut den korte turen til toppen av Bjursfjellet.

Einar var gjerne med på en tur fra Sjelset til toppen. En liten sjekk på kartet fortalte meg at det ville bli mellom 100 og 50 høydemeter mer enn opp til Dalsnuten, og at det i det minste ville være dobbelt så langt.

Vi startet fra veien mellom Kleiva og Sjelset, og tok veien oppover mot Jærbuskaret. Sola Yr mente vi ville få ble bak skyene, og det blåste en del mer enn meldt. Været var bra for tur, men jeg hadde håpet på skikkelig sol.

Fra Jærbuskaret er det mulig å komme ned til «den søta hola» på begge sider av Bukkanuten. Denne gagen ble det til at vi tok vestsiden rundt og bakken ned. Det er vanskelig å si hva som er letteste vei, men på sørøst siden av Bukkanuten går turen hele tiden på god traktorvei. Det gå antakelig kjappest.

Det er enkelt å følge veien over de flotte markene, og videre oppover mot toppen. Selv om det er noen bratte kneiker, så er det helt greit å komme opp.

Øverst og opp mot selve toppen er det bar hei og vidt utsyn. Det er mulig å se store deler av Jæren fra toppen, og innover var det lett å finne Vådlandsnutene omtrent rett øst.

Vi tok en god pause før vi startet nedover, som var mye lettere en oppover, og vi holdt noe høyere fart. Med nesten bare nedoverbakker, gikk det helt greit å komme tilbake til bilen.

Turen ble ikke på mer en omtrent 8 kilometer, og vi brukte omtrent to og en halv time – uten å regne med pausen. En enkel og grei topptur.